Det går i berg og dalbane på planeten nå, har jeg en følelse av. Alt skyldes energien, som ingen hensyn tar. Folk er utsatt for små ‘overfall’ rett som det er - plundrer vi ikke med noe annet, så limes nesten skosålene til underlaget når vi har det som travlest! Dette kan jo bli mye annet enn morsomt, men som regel ender alt med skrekken, og kun den. Folk blir oppfordret til å “Holde på hatten”, det dukker da opp et bilde av en lang kø med folk som holder på hatten! Jordboeren har det klart - nå kan den Nye tida bare komme!
Hvor mange av folket greier å se tid som noe fiktivt - ikke-eksisterende. Jeg synes det er svært vanskelig å ikke se tida, men så viser det seg at det er like vanskelig å se den! Anunnaki eller Illuminati som gjengen hans heter, er for tida svært opptatt med å rote det til for oss - noe som får oss til å tenke at den nye tida er vanskelig å hanskes med. Sålene fester seg i gulvet, alt annet fløyker seg til på et blunk, og det meste medfører mye styr. Jordboeren er ikke så kravstor, så venting faller lett for de med lang erfaring.
Hva vil det si å leve i illusjonen? Da blir vi iflg. skjema, desillusjonert, spekulerer på alt og ikke sikre på noe som helst. Det er kanskje derfor kriger herjer i utsatte områder fortsatt. Hvorfor er noen områder spesielt utsatt? Det må være p.g.a. de tankene som tenkes i en del av hodene som lever der - kvinnene telles ikke med! Siden kvinnene som bor i de områdene ikke telles med, må kanskje de bli sett på som kun stekeovner - hvor tilskuddene lages? Kvinnene godtas som klekkerier, men forøvrig telles de ikke med.
Det finnes ingen klar logikk i denne verden. Vi dreper dyra - og etterpå spiser vi våre beste venner! Slakting må gjøres hurtig og smertefritt står det på papiret, men hvor mange bryr seg om det når de strever med dyr som setter seg på bakbeina. Dyra forstår hva som skal skje - og de vil ikke drepes. Da blir dyra slått og hetset på det verste, av slakterne. På papiret står ordene i en klasse for seg, i virkeligheten skjer en tortur vi kan være glade for at vi ikke har daglig innsyn i. Denne torturen setter seg i kjøttet, som vi lager herremiddager av!
I samme åndedrett som denne virkeligheten er reell, så snakker vi om at vi skal utøve kjærlighet og alt som godt er. For meg virker det som vi fortsatt lever i illusjonen og agerer ut fra den. Det at vi fortsatt slår hverandre ihjel, dreper dyra på aggressive måter og ellers oppfører oss som om vi ingen humanitet eier, taler for seg. Vi trenger en klarere og mer kvalitativ bevissthet - en bevissthet som gir oss mulighet til å se oss sjøl utenifra. Kanskje er vi bare i halvsøvne ennå, kanskje må vi våkne helt og fullt for å tro på vår egen styrke og tilgivelse.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar