søndag 14. juni 2015

Hvor ble det av alt sammen?

Illusjon - hva er det egentlig?  Det er jo på en måte svært virkelig også dette vi er blitt forklart som bare illusjon.  Bare  illusjon ja, men for oss milliardene av mennesker på Jorda, er denne illusjonen den virkeligheten vi kjenner!  Alle har vi illusjonen som vår virkelighet, og i denne uvirkelige virkeligheten vokser vi opp og lever våre liv. Dette er vår virkelighet!  Så får vi vite at dette er bare uvirkelig!  Det er mer enn én årsak her til å bli ganske skeptisk til de som forfekter den såkalte sannheten. Hva eller hvem skal vi tro på i dette tilfellet ...?  Er det noen i det hele tatt som kjenner sannheten om denne virkeligheten, som er så illusorisk?

Nei, det skal ikke være enkelt, det er ihvertfall sikkert.  I den virkeligheten som vi nå skal forlate fordi den ikke er vår reelle virkelighet likevel, sjøl om den har fungert som det i all tid - og det på en utmerket måte, synes vi. Den er nå klar for å bli kassert.  Det kan se ut for oss som om vi ikke må kassere denne illusjonen, for hva har vi da igjen? Ja, hva har vi da igjen?  Jeg tør ikke tenke tanken på dette eksperimentet fordi jeg ikke vet hva det fører til.  Kanskje ingen er så på alerten at de friskt og freidig kaster den gamle "virkeligheten" fra seg og så liksom skal de finne seg sjøl igjen etterpå  ...?  Blir ikke vi også kastet med det samme?

Hva eller hvem er vi ...?  Hva med oss mennesker da, oppi all denne tvilsomme virkeligheten?  Er menneskene virkelige eller er de også av samme materiale - illusjonsmaterialet? Det er nok å spekulere på, og mer blir det hvis ikke denne tida snart snur en annen side til.  En annen side, en side som altså ikke kan sies er illusjon eller noe annet uvirkelig. Hvorfor tar det så lang tid før denne snuoperasjonen er gjort?  Hvorfor ble vi fortalt i så god tid at nå var det bare hakket før den store oppvåkninga skulle skje? Vi er her og her er det like illusorisk idag som igår som i forgårs osv.

Jeg har aldri drømt om at jeg skulle skrive et innlegg som dette, men jeg synes altså at det er på sin plass nå. Beklager, men enten er det illusjonen som presser meg til å gi uttrykk for denne tvilen - om jeg skal kalle det for tvil, eller så er det dette som er vår virkelighet. Om jeg har grunn til å tro mer på det ene enn på det andre av dette, vet jeg ikke. Det er mitt dilemma. Jeg aner ikke lenger hva jeg skal tro. Føler meg som en noksagt nå, som tviler på det jeg har trodd klippefast på i lange, lange tider. Men nå skorter det på evnen til å holde dampen oppe.  Jeg ser ingen grunn til denne uthalingen lenger.

Hvis det foregår en uthaling da? Det kan ikke være meningen at vi verken - skulle eller skal - bli lurt, med alle meldingene om menneskenes oppvåkning og når det skulle skje. Hvorfor skjer det ikke da? Hvorfor skjer ikke alt det som var forhåndsannonsert? Hvorfor våkner vi ikke opp mer!?  Hvorfor må jeg sitte her å skrive dette innlegget til en ukjent framtid som enten dukker opp eller ikke viser seg i det hele tatt - slik jeg nå har bange anelser om?  Enn om vi mennesker er bare illusjon, og hele dette  Livet med alle skapninger, dyr og mennesker er bare illusjon - uvirkelighet?  Og hva er denne kloden da?  Illusjon den også - alt sammen?

En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare, heter det.  Kan de ikke svare så er de ikke så vise likevel, mener jeg. Har vi levd på en løgn i så lang tid?  Mitt lager av optimisme er tomt. Jeg føler meg tom i hele meg.  Får vi noen gang høre Sannheten - den med stor S?  Vet ikke. Ikke spør meg!  Jeg vet heller ikke hva eller hvem det er noen gagn i å henvende seg til etter et svar. Er jeg så sikker på at alt er tull og tøys og oppdiktet sprøyt?  Vet ikke!  Jeg har aldri visst noe med sikkerhet om dette, men jeg har festet lit til det som er skrevet og fortalt.  Nå er jeg som du forstår - forvirret og tom. Helt lens på nye svar!

Vi kan finne fram Adam og Eva igjen og lage en ny hagehistorie med en litt annen vri. Etter denne gjennomgangen og til slutt denne konklusjonen, så har vi da stoff til både en og flere andre fortellinger. Vi får bare spe på med litt ærligere ærlighet, litt redeligere omgang med uærligheten i fortellingene vi omgir oss med og være litt forsiktige med alle antakelser.  For om vi er her eller der, navnet skjemmer ingen, hvis det ikke er noe liv og vi bare biller oss inn livet og døden og alt det andre vi driver med, skriver bøker om, lærer små mennesker opp i mens de ennå er små og lett mottakelige, så får det bare være. Vi får ta det som det kommer!

Tukáte

Ingen kommentarer: