Nå er det rart nå! Tida glir bort mellom fingrene på en stakkar! Ikke noe mer tid å henge hatten sin på og ikke mer tid å gjemme seg bak eller forte seg foran, eller også spille dum med på annet vis. Tida er borte og hvordan takle det som er rundt oss nå da, når vi ikke har tida å takle det med eller mot? At tida forsvinner det gir seg så mange utslag mellom folk.
Nyhetene er fulle av eksempler på forvirringen som gjør seg gjeldende, og som ingen har noe svar på. Når det ikke er så opplagt det som skjer, så blir det mangedobbelt så merkelig for folk å treffe på det. Ingen forstår hvorfor, fordi vi ikke har hatt noe liv uten tid tidligere på Jorda. Vår generasjon har spilt mye på tida når det har vært nødvendig - noe det ofte har vært.
Slik har vi drevet oss sjøl framover i den dimensjonen vi har kalt 3D. Her har alt vært mulig i ly av illusjonen. Vi har liksom gått her som noen bortskjemte unger - eller rikmannsbarn - og bare skummet fløten. Plutselig så forsvinner hele fløtemuggen og vi står igjen som måpende røverunger og har ikke en knagg en gang - å henge frustrasjonen på.
Å rope på noen, hjelper ikke, ei heller er det mulig å gå til skogen for å få svar. Alle kjenner ordtaket; "... som du roper i skogen får du svar ..." - og jeg er stygt redd for at det blir slik denne gangen også om vi skulle gå så langt at vi utfordret skogen en smule. Best å holde seg i ro. Men hva gjør vi når det kun er "ingenmannsland" rundt oss? Leser eventyr for hverandre?
Strengt tatt så trenger vi ikke å lese noe eventyr, vi lever det like gjerne vi - på vår vei til 5D - stedet hvor alt er mulig. Stedet hvor alt som skjer, skjer til vårt eget og alles beste. Dimensjonen som har frigjort seg for alt som er vrient og vrangt. Dimensjonen som oppfyller våre positive ønsker i det samme de er tenkt. Dimensjonen som står fullt og helt til vår tjeneste.
Hold øyne og ører åpne!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar