Mitt Spisskammer er fullt av meldinger, antatt fra universet. Trenger jeg nye opplysninger, går jeg til Spisskammeret og henter det siste nye! Spisskammeret heter noe, men det sies ikke. Spisskammeret består kun av ett rom og har smale hyller langs tre av veggene, hvor arkiver tar plass etterhvert som det er nødvendig. Størrelsen på Spisskammeret er en bevegelig kvadrat!
Nyhetene er i eteren, men kommer inn fra det store rommet i det døra til Spisskammeret blir åpnet. Spisskammeret er uten vinduer og er helt mørkt når den smale døra er lukket. Spisskammeret går egentlig i ett med det store rommet, så det er ikke lett å oppdage for den som er ny. Den uinnvidde kan tro seg alene i det store rommet og føler seg ofte litt forlatt der.
Det store rommet med Spisskammeret brukes ikke til noe bestemt, men mye til det som ikke er bestemt. Dette er et oppholds- og overrumplingsrom, et rom hvor saker utenom dagsorden blir debattert og endevendt. Spisskammeret, har alltid vært på dette stedet, men uten at noen har oppdaget det. At det lettes litt på sløret nå, er meget etterlengtet.
Det store rommet med Spisskammeret har uendelig mange viduer! Det er nesten så en besøkende synes det vrimler av vinduer langs veggene! Utsikten er meget god, men innsikten er blokkert en smule i og med at huset ligger så høyt som det gjør. Et opphold i dette rommet kaller på sjelden kjente følelser, noe som er årsaken til at hele oppholdet aldri går i glemmeboka.
Den besøkende kjenner seg gjennomstrømmet av noe underlig i lang tid etter et opphold i rommet som huser Spisskammeret. Hva som skjer etter et opphold i selve Spisskammeret er atskillig sterkere. Det har en eim av det mystiske i seg og de fleste har en lengsel i blikket etter et slikt opphold. De har aldri det samme blikket etter som før.
Av egen erfaring vet jeg at du kan treffe på mystikk uansett hvor du går og aller helst når du minst aner det. Jeg traff på dette Spisskammeret i meget ung alder - i den alderen hvor en ikke har baktanker å drasse på. Jeg tok alltid på meg den alvorlige minen før jeg gikk inn i Spisskammeret. Ilddåpen liknet seg sjøl alltid og ingen tur i Spisskammeret slapp unna.
Spisskammeret og dets historie, for ikke å si historier, har vært i slumretilstand helt til idag, men så kommer det fram i minnet, og forlanger å bli skrevet ned og mimret over. Det er ikke så mye mimring som skal til, men det som kommer får det til å velte fram av minner - store som små! Jeg øyner et poeng med denne fortellingen i det fjerne, men det er bare veldig fjernt ennå.
Fortsettelse følger om det er meningen ... !
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar