Det vi ganske ubevisst driver på med i denne tida er å rense systemet vårt for negative tanker, følelser, mentale mønstre og mønstre fra barndommens DNA. Vi er nemlig LYS! Hvem tenker over det når 3D-livet går sin gang rundt oss og i oss? Alle har vi vel tenkt i vårt stille indre noen ganger - hva er vitsen? Hva er vitsen med dette livet på denne planeten og med en bevissthet som må gi tapt for vriene alt for geniale spørsmål!
Er vi halvtomsinger eller hvordan står det egentlig til? Vedder på at noen har tenkt slike tanker innimellom de mer kreative tankene som også dukket opp en sjelden gang. Bevisstheten strekker seg mot nye høyder nå, og det kan vi merke ved å følge med litt på hva vi forstår nå i forhold til hva vi har forstått tidligere. Det er en vesensforskjell på det - om du begynner å følge med deg sjøl, dine tanker og din forståelse.
Så kanskje er det slik at vi har en oppgave liggende urørt rundt oss - kanskje har vi en "jobb å gjøre", men det har vi elegant hoppet bukk over. Vi har rett og slett ikke latt den vissheten komme fram i tankene - den har vært i vårt indre og uroet oss enkelte ganger, fått oss til å tenke tanker som dreide seg om at vi helt sikkert kunne hjulpet mange med bare og tatt mot til oss og stilt spørsmålet; er det noe du vil jeg skal hjelpe deg med?
Et slikt spørsmål ville dreid samtalen inn på mer produktive tanker enn det vi slenger rundt og tenker sånn til daglig. Men vi har vært så sterkt tømret i 3d-malen at de hjelpsomme og mer kreative tankene har blitt skjøvet til side. Vi skal nemlig skinne vårt lys, har Iliuka sagt! Forstår vi egentlig hva vi skal gjøre? Jeg er ikke sikker. For ikke så altfor lenge siden stilte Iliuka meg dette spørsmålet: "Ser den sitt Lys?” Jeg svarte NEI, jeg SÅ jo ikke noe lys!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar