Det er ikke til å tro at vi har spilt et spill så godt - vi mennesker! Tenk det - hvor flinke vi har vært som har levd oss så godt inn i spillet at vi har opplevd det som så livaktig. Og dette spillet tror vi på den dag idag! Når starter et liv egentlig? Er det når vi blir født eller er det når illusjonen våkner til live, eller ...?
Om det siste er tilfelle, så vet vi jo aldri når et menneskeliv starter! Kanskje det er derfor vi teller vår levetid fra når vi blir født - da har vi avverget mange feilslutninger! Jeg har hele mitt liv lurt på dette fenomenet og denne starten. Er det når pusten starter og vi trekker den inn for å rope ut at vi har landet, eller … ?
Det har vært en god del for de aller første å ta hånd om! Det er det bare å konstatere med en gang. Vi føler oss så mye mer utviklet både i det ytre og det indre idag, men jeg er slett ikke sikker på hvordan akkurat dette henger sammen. Jeg tror det virkelig var krevende for de aller første å lage manus til …!
Ja! Lage manus til hele jordelivet - dets mannskap og dets aktiviteter og eventuell utforming som skulle holde i storm og stille gjennom tjukt og tynt i uminnelige tider! Men tror du ikke det ble gjort da? Det ble utført på den mest intrikate og gjennomtenkte måten en kan se for seg - sjøl om det også er uhyre vanskelig … !
Det er så sinnrikt gjort i tillegg til at det er mer sinnrikt tenkt. Alt er gjennomtenkt. Alt er planlagt. Alt er organisert på intelligente måter og med langsiktig perspektiv. Vi kan ta for oss hvilken bok vi vil, og vi vil se at tankene må ha vært klare som krystall når dette ble utarbeidet. Det er ganske ubegripelig det hele.
Så kan vi ta en sveip framover til vår levetid. Vi har mer enn nok med å lese om det som er gjort og det er slett ikke gjort i en håndvending det heller. Vi må gå på skole - forskjellige skoler - for å lære små fragmenter av alt det de 'første' tilsynelatende kunne på rams og helt systematisk satte opp som regel for ettertida.
Idag snakker vi om at våre nye generasjoner surfer seg gjennom livet på alt det de forangående har ordnet (da tenker vi på oppryddingsarbeid og en smule vedlikehold kun) - vi har ikke tankevirksomhet og energi forøvrig til å se det vi så absolutt skulle sett fra de første som startet med blanke ark og tomme tanker på alle vis.
Vi er de måpende i forhold til de som gikk foran - de vi kan kalle gløgge, intelligente, smarte, oppvakte, oppfinnsomme og m. m. mer positivt i samme gate. Jeg tror ikke det skader verken dem eller oss om vi av og til koster på oss takknemlige tanker som vi så sender til våre foregangsmennesker både kvinner og menn.
Dette tema har ingen ende - det er uendelig og vidtomspennende!
Tukáte
Om det siste er tilfelle, så vet vi jo aldri når et menneskeliv starter! Kanskje det er derfor vi teller vår levetid fra når vi blir født - da har vi avverget mange feilslutninger! Jeg har hele mitt liv lurt på dette fenomenet og denne starten. Er det når pusten starter og vi trekker den inn for å rope ut at vi har landet, eller … ?
Det har vært en god del for de aller første å ta hånd om! Det er det bare å konstatere med en gang. Vi føler oss så mye mer utviklet både i det ytre og det indre idag, men jeg er slett ikke sikker på hvordan akkurat dette henger sammen. Jeg tror det virkelig var krevende for de aller første å lage manus til …!
Ja! Lage manus til hele jordelivet - dets mannskap og dets aktiviteter og eventuell utforming som skulle holde i storm og stille gjennom tjukt og tynt i uminnelige tider! Men tror du ikke det ble gjort da? Det ble utført på den mest intrikate og gjennomtenkte måten en kan se for seg - sjøl om det også er uhyre vanskelig … !
Det er så sinnrikt gjort i tillegg til at det er mer sinnrikt tenkt. Alt er gjennomtenkt. Alt er planlagt. Alt er organisert på intelligente måter og med langsiktig perspektiv. Vi kan ta for oss hvilken bok vi vil, og vi vil se at tankene må ha vært klare som krystall når dette ble utarbeidet. Det er ganske ubegripelig det hele.
Så kan vi ta en sveip framover til vår levetid. Vi har mer enn nok med å lese om det som er gjort og det er slett ikke gjort i en håndvending det heller. Vi må gå på skole - forskjellige skoler - for å lære små fragmenter av alt det de 'første' tilsynelatende kunne på rams og helt systematisk satte opp som regel for ettertida.
Idag snakker vi om at våre nye generasjoner surfer seg gjennom livet på alt det de forangående har ordnet (da tenker vi på oppryddingsarbeid og en smule vedlikehold kun) - vi har ikke tankevirksomhet og energi forøvrig til å se det vi så absolutt skulle sett fra de første som startet med blanke ark og tomme tanker på alle vis.
Vi er de måpende i forhold til de som gikk foran - de vi kan kalle gløgge, intelligente, smarte, oppvakte, oppfinnsomme og m. m. mer positivt i samme gate. Jeg tror ikke det skader verken dem eller oss om vi av og til koster på oss takknemlige tanker som vi så sender til våre foregangsmennesker både kvinner og menn.
Dette tema har ingen ende - det er uendelig og vidtomspennende!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar