Menneskeheten er nå ren Bevissthet. Menneskene bærer nå Bevissthetskropper. Jeg Er den Jeg Er.
onsdag 4. august 2010
Universets lov
Universet ber om at vi stanser opp og lytter til det nye vi skal utføre nå. Hvis vi ikke gjør dette, vil universet ta i bruk sine metoder. Et par fikk erfare dette på kroppen og forteller i korthet; Vi dro til øya Kauai i Stillehavet og tenkte oss en ukes strandliv i sol og sjø. Nå går det ikke alltid slik vi planlegger, og slett ikke denne gangen. Vårt par kom til øya og tok turen til stranda, men de var ikke før gått ut av bilen, før regnet styrtet ned. Så startet en øvelse de bare måtte le av til slutt. For hver gang de kom til stranda, kom også regnet, og for hver gang de forlot stranda, kom sola. Noe begynte å demre for badegjestene. De tok kontakt med lokalbefolkningen for å høre hvordan de levde sine liv, og det viste seg at de var helt upåvirket av ytre omstendigheter. De fryktet ikke for noe. De hadde ingen av storbyens redsler for morgendagen, de levde fra hjertet og satset alt på å støtte hverandre nå som før. Alt fløt rolig og harmonisk og vårt par kom også snart inn i flyten. De lærte å leve uten frykt, være tillitsfulle og støttende. Det hører med, at etter endt uke var våre venner helt utslitte og sov i tre døgn etter heimkomsten. Integreringsprosessen var igang og de så snart forandringer rundt seg. De levde ikke lenger fra hodet, men fra hjertet. De måtte også finne nye måter å forholde seg til verden på, og de måtte overgi seg helt og fullt. Det som tidligere hadde opptatt tankene og livet deres i storbyen, angikk dem plutselig ikke mer. Den nye loven om Enhet handler om å dele og ikke hamstre, om å støtte hverandre og ikke konkurrere. Enheten er her så snart vi forstår at universet er fullt av ubegrenset overflod. Så lenge kollektivet holder denne tanken høyt, vil overfloden strømme dit behovet er. Alle får det de trenger, om ikke alltid det de ønsker. Enhet handler ikke om at alle skal være ens, men om å være sammen i forskjellighet som likeverdige i et helhetlig kollektiv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar