Framtidsutsikter

Fritt etter Gillian MacBeth-Louthan
http://www.thequantumawakening.com/

Energien nå er en åndelig atomenergi, den ber oss fly til månen og stoppe ved Melkeveien på veg tilbake, sier Gillian. Den guider oss forbi alle framtidige begrensninger, dette kan ikke sammenliknes med noe vi kjenner til fra før. Ordene "ønsker og behov" vil ikke lenger være logiske begreper som beskriver hvem vi er. Ordene "ha, skape, fortjene" vil være det som definerer menneskene, når den universelle forståelsen av hvem vi i sannhet er, siger inn. Vårt framtidige jeg er rett rundt hjørnet, det har reist gjennom tida for å krysse vår veg og innlyse oss med et nytt perspektiv. Et lys mange milliarder år gammelt.

(Jeg skrev en liten legende om dette lyset da det startet sin vandring på planeten. For den interesserte, se på første innlegg på denne bloggen, fra august 2008.)

Vi er ikke fortida, vi er ikke framtida og vi er heller ikke nå-tida. Det finnes rett og slett ikke noe nå. Dette er en metafysisk retorikk som ikke eksisterer i de høyere sfærer av energi. Alt vi ser er allerede passert, alle bilder er fra fortida, tankene er fra fortida og nået blir umiddelbart foreldet og fortid. Vi er som uformet leire i pottemakerens hender, på livets hjul. Vi er alt som ikke er formet. Vi seiler med vinden til en ny, mer skinnende og mindre solid framtid.

Vi er ikke en bunnsolid form fylt av forventninger! Kroppen kan kun gjenoppleve det som har vært. Det er ikke noe i den fysiske kroppen som er framtidsrettet. Visualiser kroppen din i en tåke så tett, at du ikke kan se en hånd framfor deg. Forestill deg kroppen din i tåka. Den fysiske kroppen kan ikke se bakover og ikke framover - det oppstår panikk. Panikk er minner i cellestrukturen, som kommer fram og tar oppmerksomheten bort fra den opprinnelige hensikten. Den forventer menneskeligheten tilbake, sparker og skriker og fører deg fram og tilbake, men etter hvert føler du deg mer vel med det ukjente. Vi padler til havs som Christopher Columbus, uten å vite hva som ligger i tåka, men inn i det ukjente går det uansett. På grunn av dette er det slik forvirring i menneskets hjerte, og det er årsaken til at vi inviterer en 'vitebegjærlig'-tenkning inn i systemet vårt. I søvntilstanden er vi multidimensjonelle - da kan vi være alt fra en planet til et lys, en lyd, en farge eller hva som helst. I bevisstheten eksisterer vi i evighetens perspektiv, og vi favner alt. (For en fantastisk tanke, men den er kanskje ikke så lett å ta inn.)