Den Gordiske Knute

Historien om den Gordiske knuten er ganske besnærende. Det er ikke alle forunt å løse knutene i livet på samme elegante måte som Alexander den Store - det kunne av og til vært ønskelig. Her er historien:

I forhenværende tid måtte de i Tyrkia skaffe seg en lederskikkelse, kalt konge, da den gamle svant hen. Dette var i byen Ankara, og byens eldste bestemte; den neste personen som kom kjørende med vogn til Torget, skulle bli deres konge. Så kom da en intetanende Gordius, en fattig bonde, i sin nedslitte vogn for å selge grønnsaker. Idet denne bonden inntok plassen sin på Torget, ble han møtt med fanfarer og kronet som konge!

Den nylig opphøyde bonden ville feire det dramatiske skiftet i sin skjebne, og satte opp to store påler på byens Torg. Mellom de to pålene gjorde han noen kunstferdige og intrikate knuter, sammensatt av flere tyrkiske knuter, uten løse ender. Den Gordiske knuten ble laget av våt sene, som krympet når den tørket. Byens eldste proklamerte så, at den som kunne knytte opp igjen den Gordiske knuten, kunne styre verden. I løpet av åra var det mange som kom innom byen Gordius (oppkalt etter sin bonde-konge) og prøvde seg på knuten, men forgjeves. Inntil den dagen endelig opprant, at Alexander den Store fikk høre om den berømte knuten og skyndte seg til Gordius. Et kraftig slag med sverdet og den Gordiske knuten var kuttet en gang for alle.