Vi entrer Lemuria

Nå er vi framme - vi hopper av i Lemuria! I 3D-tidsregningen er det lenge siden første gang vi ankom dette stedet, men i realiteten har vi vært her hele tida. Vi har bare ikke vært helt oppdatert. Vi har vært så opptatt av å kontrollere hverandre, dømme, kritisere og om nødvendig - drepe. Det har vært hverdagen, og vi har hengt i. Vi har utnyttet dualiteten til siste trevl. Vi har lært oss alle knep for å motbevise det gode. Vi ville bevise at mennesket ikke er godt og vitenskapen i oss trodde lenge på bevisene - men de holdt ikke. Lemuria stiger fram igjen - ikke fysisk, men energetisk - bevisst. Lemuria har ligget begravet langt, langt der ned under 'havet' eller følelsene våre. Nå er vi så sterke åndelig, at vi kan åpne opp for det kjære Lemuria. La det forgjettede 'landet' stige til overflaten. Nå forstår vi endelig hva Lemuria er, hva Pleiadene er og hva Kilden er - og hva vi er. Alt er bevissthet og kun det. For en frihet. For et gjensyn. For en kjærlighet.

Dette er ikke til å tro for en som nettopp har ankommet fra et motsetningsfylt 3D-opphold. Det har vært ytterst nødvendig, men også så inderlig motsetningsfylt - og nå endelig forlatt. Takk 3D for den læremesteren du har vært. Vi fikk mulighet til å teste ut alle våre tanker, følelser og antagonistiske sider. Kjære 3D, du har nok merket deg hvor kreative og lærevillige vi har vært når du har gitt dine befalinger. Nå kan det være godt for deg, du krigerhøvding, å legge deg nedpå litt. Vi ble hos deg så mye lengre enn først tenkt, men nå er det slutt!