Ny energi

Jeg har lenge sett, og sagt, at jeg kun kan forholde meg til én kropp - min egen. Hva de andre kroppene sier skader meg ikke uten at jeg legger godviljen til og lar det skje. På grunn av denne 'godviljen' har jeg såret og trakassert meg selv gjennom liv etter liv. I min fantasiverden levde jeg meg stadig dypere inn i rollen - offerrollen - den har jeg spilt med den største innlevelse og troverdighet. Sideeffekten av dette er at jeg nå, omsider, har temmet offeret og er i stand til å se klart. Jeg har levd i dualitet (tvisyn) og spillet mitt har jeg spilt på meget høyt nivå. Etter hvert som jeg spiller meg ferdig, kommer jeg ned fra scenen som mester. Jeg er fullt utlært i alt fordi jeg har hoppet ut og inn av roller alt etter som det var nødvendig for dynamikkens skyld. Alt har utspilt seg på den samme scenen og i den samme kroppen, tragedier som det motsatte har gått hånd i hånd - kroppen har ropt og skreket, den har mistet livet og fått det tilbake, osv. osv. Og nå nærmer avslutningen seg, men jeg elsker spillet og vil fortsette - og det er fritt fram nå som før. Det virtuelle nettverket er riktignok ikke helt operativt lenger - NÅ'et sprenger seg inn.