tirsdag 1. september 2015

Hva lar vi oss fange av?

Leser litt her og litt der av alt jeg har rukket og tatt med på denne bloggen. Det er like interessant for meg som for en som er ukjent med alle skriveriene.  Jeg husker nemlig ikke hva jeg skriver fra tid til annen, så derfor er det som å lese det en fremmed har skrevet. Ikke helt da, for jeg husker mine egne ord når jeg får dem presentert fra den hvite flaten med den orange rammen.

Jeg tenkte egentlig å fortelle litt om denne skriveprosessen.  Lurer på hvorfor jeg ikke har skrevet noen bøker, men det blir ikke det samme på langt nær. Det er ikke en lang fortelling jeg har lyst til å sette på arket. Overhodet ikke.  Da blir prosessen for drepende - for meg - og interessen blir for vrien å holde ved like hele tida.  Nei, det må være kort nok til å holde på interessen.

Det ville vært trist for de leseglade om alle tenkte som meg, for det er en trygghet rundt bøker som nok mange blir fanget av.  Denne tryggheten har jeg også godt kjennskap til, men den er mulig å oppdrive hvor som helst den når du har det skrevne ord foran deg.  Det er ikke alltid det trenger å være ei bok som fanger interessen, det kan like gjerne være et kort ordtak eller andre vektige/prektige ord.

De gode gamle skriverne hadde denne evnen i stort monn. Var de heldige de kanskje, siden verden ikke var så utviklet ennå at den tok fra dem interessen og konsentrasjonen? De hadde bedre tid til å sette seg ned å la tanken dra sin egen vei. Eksisterer det bøker på andre planeter i universet, hvor en annen skrivemetode er tatt i bruk? Hvem kan svare troverdig på dette? Det kan Iliuka, tror jeg.

Jeg har presentert Iliuka andre steder i denne bloggen. Den som leter finner det nok, spesielt hvis de ber Iliuka om å vise seg hvor det står!  Ingen aner hvor virkningsfullt det er å ha Iliuka med seg på denne ferden på den Blå Planeten! Vi er ute på en tilfeldighetsreise på en planet som driver rundt og rundt i en bane ute i universet et sted. Kanskje ikke så tilfeldig egentlig, men det virker i allefall slik.

Men akkurat nå skjer det noe på den blå planeten hvor jeg oppholder meg - ikke så viktig, men viktig nok i dette øyeblikk så derfor stenger jeg for denne gang, men lover å komme tilbake enten før eller senere. Vi får se hva det blir til jeg har ikke noen plan for hva som skal skje - det som skjer det skjer - og jeg kan dessverre ikke si deg mer.  Hei så lenge - ha det ha det - jeg må løpe.

Tukáte

Ingen kommentarer: