Det er vanskelig for mange å forestille seg det 'virkelige' som illusjon. I følge Platon er det i et hvert menneskes liv en evig og uunngåelig konflikt mellom fornuft og følelser. I sin berømte "Huleliknelse" gir han dette bildet:
"I en hule sitter en gruppe fanger. De er lenket fast på en slik måte at de bare kan se bakveggen i hulen. På denne veggen kan de se skygger som beveger seg. Bak fangene er det en mur, og bak muren går noen personer frem og tilbake mens de holder gjenstander over hodet. Bak disse personene igjen er det et bål, og lyset fra bålet sørger for at gjenstandene som bæres kaster skygger på veggen foran fangene. Platon spør: Er det ikke rimelig at fangene vil tro at det de ser - skyggene - er virkeligheten? Platon beskriver hvordan en av fangene kommer seg løs fra lenkene, og hvordan han kommer til slik at han kan se hva som virkelig foregår. Han ser at de gjenstandene som bæres er de virkelige sakene, og at det fangene ser - skyggene - kun er uklare gjengivelser av de gjenstandene som virkelig eksisterer, men som fangene ikke ser. Fangen som kom seg løs finner altså ut hvordan det virkelig forholder seg. Dersom han vender tilbake til hulen for å fortelle hvordan verden egentlig er, vil han ha vanskeligheter med å bli trodd."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar