lørdag 6. mars 2010

Året 2010 er som et Timeglass!

Fra nå og fram til slutten av året vil vi være i en akselerert, visjonær tilstand, sier Gillian MacBeth. Vi må alltid huske at i begynnelsen var vi det rene, pure lyset. Innebygget i systemet er vi genetisk kodet for å "søke", og med dette utgangspunktet ledes vi framover. Noen har evnen til å stille spørsmål i sammenhenger hvor andre kanskje ikke tenker i de baner. Vi har imidlertid løfter vi har gitt, og de lever sitt eget liv og vil bli innfridd. Uansett hva vi var i begynnelsen, så er vi i denne oppvåkningen omgitt av en kropp som også vil ha et ord med i laget. Det er ikke da gitt at vi synes livet er så lett og luftig til enhver tid, men uansett hvordan kroppen er - vibrasjonene av lyset er de samme som de var. Mange kan nå tenke, at ikke alt lys er like lyst. Det kan se slik ut, fordi noe lys skal spille ut det som fortoner seg som 'mørk' energi i fysisk form. Behovet for å bli ferdigspilt, er det samme hos hele lyset. I utgangspunktet er vibrasjonene like, men fysisk anvendes de på forskjellig vis. Den såkalte mørke energien har et sterkt behov for å bli likt. I det evolusjonære mønsteret viser det seg både på det personlige plan og over alt ellers. Vi må alltid huske at det ikke er vår plikt å rydde opp i kaoset som oppstår av dette. I 2012 vil det være en separasjon av lys og mørke og alt i mellom. Alle tanker som tenkes er med på å skape unike endringer hver eneste dag. Hovedoppgaven for oss blir å tviholde på den vi ER, og la kaos være kaos rundt oss. Vi lever som i et Timeglass nå, en tilstand varer i en viss tid og så snur det, derfor er det stadig skiftende tilstander. Når det ser ut som om alt håp er ute, husk Timeglasset! Vi har det totale ansvaret for oss sjøl, og for barna til de er voksne - da er det slutt. Vi blir stadig mer følsomme for energier, så vi må ikke la oss påvirke av kaos. Det åpnes opp åtte separate portaler i øyets struktur - geometriske frekvenser rundt iris - og høre-evnen endres så vi kan høre andres tanker. Alt dette medfører stort ansvar.

Ingen kommentarer: