De skraper skyene ... !

Det er på tide at menneskene begynner å tenke sjølstendige tanker og ikke setter sin lit til de regjerende krefter som det har blitt gjort siden samfunn ble etablert i verden. Alltid har det stått noen - som regel menn - klare til å innta de 'spisseste' plassene godt synlig i alt som så ble strødd ut over verden - etter som mulighetene var til stede.  Slik ryddet halvparten av befolkninga seg en plass i rampelyset. Å etablere denne plassen var forresten ikke noen bragd i og med at motstand var et fremmedord. I alle flokker!

På dette grunnlaget ble noe begynnende kokt sammen til en flokk med andres ve og vel liksom - i tankene.  Denne ene flokken går idag under begrepet Amerika (det forjettede land). Den dag idag reiser det folk fra andre steder i verden for å lande på amerikansk jord et fem minutt eller slik ... for så å dra derifra igjen. Overmettet av store inntrykk og glitrende indre vyer over hva som akkurat nå er blitt deres største opplevelse. Et blikk på det største i verden og trykket mot fotsålen fra dette største av alt!

Ja, det forjettede ble både sett og opplevd - inntrykket sitter i øynene og landskapets omsluttende fasthet sitter under fotsålen.  Det kan ikke bli bedre, hvis intensjonen er at en vil ha med seg et lands omsluttende favntak i kropp og sinn - for resten av livet.  Når livets harde realiteter så røyner på etter heimkomsten, er det bare å framkalle dette spesielle øyeblikket, lukke øynene og hengi seg til minnenes fortryllende favntak.  Åhh ... Amerika, du vakre vesen under min fot, jeg glemmer aldri hvor hardt du tok meg imot! 

Slik er myter spunnet i all tid.  Slik skal vi fortsette å spinne myter, sagnomsuste myter, dekorere dem med flotte og glinsende billigsaker fra dette sagnomsuste landet hvor honningen flyter som vannet i våre bekker og elver - tror vi!  Vi har til og med vært der og kan stadfeste våre utsagn!  Ikke en lyd om at besøket ikke kan ses på som et besøk i det hele tatt - saken er at vi så ikke noe fordi det var så langt fra oss og til de der oppe!  Takene på skyskraperne, må vite.  De husene skrapte virkelig skyene. Jess!

Observatør

Bunnskrap fra folk flest !

Dette er altså slik det norske folk snakker nå til dags.  Dette språket er bare noen få år gammelt, så det må tillegges nye ordkunstnere som svever i den villfarelse at dette har noe med det avanserte å gjøre.  OK. Det er fritt fram å snakke fra hver sin uvitenhet eller også - fra sin ukyndighet.

"Vi må ha to tanker i hodet ..."    

"Det henger ikke på greip ..."               

"Vi kan ikke ha det slik ..."
"Vi må ta innover oss ..."

"Vi må ta høyde for ..."
"Så enkelt er det ..."

"Ha fått med seg ..."

"Sånn type ting ..."

"Vi må ta grep ..."

"Vi må ta tak ..."

"Folk flest ..."

Tukáte

" ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ... " !

Det er tider for å bli lamslått over ynkelighet.  Det er noe tragisk smålig og 'heimavla' - forstå meg rett - det virker så heimlaga og kantet og eier ikke snev av det elegante eller storslåtte.  Rent tragisk er det, slik at tilhøreren/-skueren får direkte ondt av, og eventuelt synes synd i, får lyst til å ta temperaturen på osv.  Dette sørgelige småtteriet må da virkelig lide og ha det ondt!

Så noenlunde slik satt jeg og reflekterte etter at Egoen fra Frp. var ferdigsnakka i sin oppgløddhet over egen fortreffelighet og runde ynde.  Er dette korttenkte vesenet politiker, var det første som slo meg.  Hvordan er det blitt etter at de gode gamle politikerne fra Hegra, fra Verdal, fra Steinkjer, fra Oppdal, fra Røros og andre kjente steder i Trøndelag ikke er her mer med sin go'lynthet og skarpe vidd.

For eksempel da Leirfall kom med den glimrende glosa, hvor han tok inn både menneske og dyr i sin anmelding av den første Mykleboka, da den kom ut;  "... ja ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ...".  Latteren i land og storting har vel så vidt lagt seg i vår tid og på våre kanter etter dette.  Den gangen var det en fredelig godlynthet over alt som fellessamtaler var.  Intet annet. 

Når et menneske starter en kanossagang for å skryte åpenlyst og hjerteskjærende av seg sjøl, blir liksom det ubehjelpelige klistret så ettertrykkelig utover at andre lurer på om det er dem det har skjedd en omveltning i - eller om det er slik som det fortoner seg foran dem på TV-skjermen.  Dette må da være en glipp fra NRK, eller var det TV2, tenkte vel de fleste som ikke var helt på nett.

At denne baletten er den samme som den som holder trådene i landets regjering er mer enn forunderlig.  Hvem har gått til valgurnene før bestemmelsen om denne regjering var fullendt?  Hva har skjedd på noen få år, siden tonen og takten har gjort en så durabel dreining til høyre og lenger mot det egoistiske og ergjerrige for ikke å si ekstreme, som det vi har nå?

Det er grunn til å stille spørsmålet, ennå jeg vet så altfor gdt at jeg ikke får noe svar. Klakkørene stakkar, hva tenkte de og tenkte de i det hele tatt - tenker de f.eks. idag, eller ...?  Kanskje tenkning ikke er så utbredt som noen vil ha det til, kanskje det ikke er det nei?  Har vi alle vært blåøyde fra tid til annen?  Og i dette øyeblikk slår det meg at det å være blåøyd er det samme som ... !  Puh ... !  Hjelp ... !

Tukáte

Borgerlig og Sosialistisk politikk!

Er vi i ferd med å vokse ut av den politiske parti-tankegangen, slik at inndelingen av menneskehopen er enklere nå?  Det er den delen av folket som ønsker å dele med de andre, og så er det den delen som absolutt ikke ønsker å dele med noen andre enn de som tenker etter samme verdiskala som de sjøl.

Til tross for partiers eksistens i en rundt regnet hundreårsperiode, så er vi ikke i den grad avhengige av politikken på slutten av  perioden som vi var i starten av den. Dette har sammenheng med menneskenes personlige utvikling. Politiske partier har ikke samme evnen til utvikling slik enkeltmennesket har. 

Hver enkelt styrer nå sine liv helt uavhengig av hva politiske partier mener, enten de tilhører den enkeltes tankemønster og sivile liv - eller ikke. Partienes domene blir å holde orden på ytterkantene slik at ingen faller utenfor det som er den politiske intensjonen til det styrende partiet. Dette argumentet svekkes også etter hvert.

Partiene har innbyrdes ulike verdiskalaer i og med at en partisjanger fortsatt har som mål å holde den andre halvparten utenfor. Det betyr vedlikhold av en politisk og villet ubalanse i samfunnet - dette for at ett samfunnsskikt fortsatt føler seg over det andre. Ulikheten opprettholdes ved ulik fordeling av kapital og eiendom.

Det er ingen tvil om at fordelingsprinsippet har alt å si, og at det er styrende for vedlikholdet av ubalansen.  Dette vet de ulike politiske fargene og utvikler sin politikk på det grunnlaget. Politikkens prinsipper flyter videre under dekke av noe den vil være, men ikke er.  Når skal denne siden av det politiske bilde bli vurdert?

Tukáte

Å vinke farvel til Bertil - 3D og språket !

Trodde vel aldri at jeg skulle/måtte selge min gode Bertil, men slik ligger det an nå. Vi snakker om evighet både her og der, det heter også i 'all evighet', og det betyr vel alt som evighet er i hele universet antakelig?  Eller ...? 

Bertil må få en eier som er villig til å sette seg bak rattet for å kjøre både hit og dit i all den evigheten Bertil har til disposisjon - som altså ikke kan blandes med min evighet overhodet. Det kan slå begge veier.  

Bertils evighet kan ikke blandes med min evighet, men her blandes likevel språk og praksis plutselig.  En evighet for eieren er ikke det samme som evigheten til dén eller dét eide.  Det blir to helt atskilte evigheter.

Det måtte en bil og en eier til, en Bertil og Meg, for å avsløre språkets logikk.  Den ene logikken lar seg overhodet ikke forene med den andre logikken. Så er logikk også avslørt som ubrukelig når den nyttes språklig. Eller ...?

Ja, det får henge méd Bertil som hans oppgave, den som alltid vil komme fram i både hans og andres bevissthet etter som "tida går". Noe tida ikke gjør, men som det blir hetende når språket rår.

Språket er sjølmotsigelse i første omgang og når det blir brukt kommer andre motsigelser inn i bildet. Dette fløyker til hele det språklige opplegget slik at det aldri er en enkel sak å stable bokstaver når en skal uttrykke språk.

Godt det snart er like kurant å kanalisere som det er å være avhengig av å konversere. Kanalisering ordner alt, mens konversasjon krever minst to - ofte tre medspillere om tolk er nødvendig.  Vi vinker farvel til 3D.

Tukáte

Adjø Anunnaki

Adjø Anunnaki - nå forsvinner du for all tid.  Takk for at det skjer.

Tukáte

Du tror det ikke før du hører det - det er ikke mulig å treffe spikeren mer presist ... !

Det har oppstått en ordfattigdom i folket, hvor fattigdommen går ut på at ord og uttykk gjentas og gjentas i det uendelige i en og samme samtale.  Det er ikke ord og uttrykk oppstått i ei tid hvor det var verdt å lytte til slike, nei, det er oppstått i vår tid og av dagens politikere!  Kan det likevel bli verre?  Neppe.  

Noen av gullkornene jeg snakker om er samlet her.  Det er jo ikke nødvendig å ta med fler - når en ser det ene så forteller det alt om dette forslitte IQ stuntet.  Rosinen i denne pølsen er likevel dette uttrykket, synes jeg ;  "Folk flest ..."  Det er like gangbart både morgen, middag og kveld.  Kan det være Frp som innførte denne enormt dype måten å konversere på?  Ja!

"Vi må ha to tanker i hodet ..."    

"Det henger ikke på greip ..."               

"Vi kan ikke ha det slik ..."
"Vi må ta innover oss ..."

"Vi må ta høyde for ..."
"Ha fått med seg ..."
"Sånn type ting ..."
"Vi må ta grep ..."

"Vi må ta tak ..."
"Folk flest ..."

Puh ... !

Tukate