TID FOR DE STORE MIRAKLER
MENNESKET RETURNERER TIL FULL BEVISSTHET
fredag 5. august 2016
mandag 25. juli 2016
Høye Hjerte
Det er det Høye Hjerte som gjelder nå. Vi finner det mellom nåværende hjerte og hals - der ligger det HH som vi går tilbake til når vi nå skal innta 5D igjen. Det var fra 5D vi kom en gang i tida og dit skal vi tilbake. Nå har vi prøvd å leve på planeten Jorda, så det eksperimentet er ferdig testet og nitid utprøvd.
På begynnelsen av trettitallet kom den 'elite’styrken deisende ned på denne planeten - de var en kampstyrke som hadde som oppgave å vekke jordboerne en gang i framtida. Nå er denne oppvåkninga / -vekkinga i full gang og jordboeren forbereder seg på sin 5D oppgave som fullstendig bevisst vesen. Det er lenge siden sist, så forventningene er store.
For mitt eget vedkommende husker jeg at jeg i 2010 våknet hver morgen til en strøm av ‘kunnskaps-sannheter’ som banet seg veg inn i mitt stakkars hode hver morgen. Det stormet inne i hodet og jeg forsto ikke hvorfor jeg ble beæret med all denne viten på denne måten. Det var en spennende tid som varte en relativt kort periode, men var svært intens mens det sto.
Varigheten på perioden var til å leve med, men svært intens når den sto på. Jeg måtte bare gi meg over, den gangen, sjøl om jeg ikke forsto helt denne enorme GAVEN som ble meg til del og hvorfor. Jeg var evig takknemlig, husker jeg, men greide vel ikke i tilstrekkelig grad å verken gi uttrykk for det eller forstå denne utvalgte posisjonen.
Det var som en stor port ble åpnet, for i ettertid har det vært mye lettere å forstå den nye kunnskapen som plutselig har deiset ned i hodet på meg. Jeg føler det slik som om det kommer utenifra som en stor fugl og lander i hodet med flaksende vinger. Det er om å gjøre og forstå at det er viktig å slappe av og puste dypt under slike omstendigheter.
Vi skal jo våkne for å ta inn 5D’s enorme kunnskap nå. Det kan bli hardt nok det for oss som har gått her i 3D og soset uten de helt store vyene verken når vi tenkte eller snakket. Nå er sosingen over og vi må bare innrette oss på det NYE - ingen vei utenom! Det kommer ei tid hvor gleden flommer fordi vi gjør så godt vi kan nå. Det er lurt å huske dette!
Greier vi ikke å ta imot alt dette sterke LYSET, så fortsetter vi der vi lever og er kjent. Kundalinien stiger opp gjennom den personlige kroppen og Gaia-kroppen på samme tid. Gaia’s høyere frekvens omfavner alt, men de som ikke greier å ta inn alt lyset forblir i illusjonen, akkurat som det lille frøet inne i eggeplommen.
Vi kan tenke oss det lille kyllingfrøet inne i egget som lever i trygge og sikre omgivelser. Når det lille frøet har fått form og mer styrke kommer også lysten til å hakke seg gjennom skallet som skjuler den ytre verden, men ikke alle er klare for dette eventyret på utsiden. Innenfor HH ligger også minnene om alle livene hver enkelt har hatt på denne planeten.
Når lyskropp-Selvet er vekket og fullstendig våkent er vi fullt ut femte dimensjonale (5D). Deretter er det fritt valg om vi vil fortsette å hjelpe Gaia, eller om vi heller velger å gå tilbake til den Galaktiske familien for å tjene Gaia fra de høyere dimensjoner. Dette valget står vi overfor når vi er kommet så langt i utviklinga på returen til 5D.
Tukáte
På begynnelsen av trettitallet kom den 'elite’styrken deisende ned på denne planeten - de var en kampstyrke som hadde som oppgave å vekke jordboerne en gang i framtida. Nå er denne oppvåkninga / -vekkinga i full gang og jordboeren forbereder seg på sin 5D oppgave som fullstendig bevisst vesen. Det er lenge siden sist, så forventningene er store.
For mitt eget vedkommende husker jeg at jeg i 2010 våknet hver morgen til en strøm av ‘kunnskaps-sannheter’ som banet seg veg inn i mitt stakkars hode hver morgen. Det stormet inne i hodet og jeg forsto ikke hvorfor jeg ble beæret med all denne viten på denne måten. Det var en spennende tid som varte en relativt kort periode, men var svært intens mens det sto.
Varigheten på perioden var til å leve med, men svært intens når den sto på. Jeg måtte bare gi meg over, den gangen, sjøl om jeg ikke forsto helt denne enorme GAVEN som ble meg til del og hvorfor. Jeg var evig takknemlig, husker jeg, men greide vel ikke i tilstrekkelig grad å verken gi uttrykk for det eller forstå denne utvalgte posisjonen.
Det var som en stor port ble åpnet, for i ettertid har det vært mye lettere å forstå den nye kunnskapen som plutselig har deiset ned i hodet på meg. Jeg føler det slik som om det kommer utenifra som en stor fugl og lander i hodet med flaksende vinger. Det er om å gjøre og forstå at det er viktig å slappe av og puste dypt under slike omstendigheter.
Vi skal jo våkne for å ta inn 5D’s enorme kunnskap nå. Det kan bli hardt nok det for oss som har gått her i 3D og soset uten de helt store vyene verken når vi tenkte eller snakket. Nå er sosingen over og vi må bare innrette oss på det NYE - ingen vei utenom! Det kommer ei tid hvor gleden flommer fordi vi gjør så godt vi kan nå. Det er lurt å huske dette!
Greier vi ikke å ta imot alt dette sterke LYSET, så fortsetter vi der vi lever og er kjent. Kundalinien stiger opp gjennom den personlige kroppen og Gaia-kroppen på samme tid. Gaia’s høyere frekvens omfavner alt, men de som ikke greier å ta inn alt lyset forblir i illusjonen, akkurat som det lille frøet inne i eggeplommen.
Vi kan tenke oss det lille kyllingfrøet inne i egget som lever i trygge og sikre omgivelser. Når det lille frøet har fått form og mer styrke kommer også lysten til å hakke seg gjennom skallet som skjuler den ytre verden, men ikke alle er klare for dette eventyret på utsiden. Innenfor HH ligger også minnene om alle livene hver enkelt har hatt på denne planeten.
Når lyskropp-Selvet er vekket og fullstendig våkent er vi fullt ut femte dimensjonale (5D). Deretter er det fritt valg om vi vil fortsette å hjelpe Gaia, eller om vi heller velger å gå tilbake til den Galaktiske familien for å tjene Gaia fra de høyere dimensjoner. Dette valget står vi overfor når vi er kommet så langt i utviklinga på returen til 5D.
Tukáte
torsdag 21. juli 2016
Hvor er svarene på dette da … ?
Tenk om vi bare kunne begripe hva et menneske er, en verden, et fjell og vesener forøvrig som lever på planeten. Hva er alt dette i seg sjøl og hvordan kan det framstå slik det gjør.
Ta et menneske f.eks. - hvor fantes malen til Mennesket - og til dyra - til fjellene og vannene alt det andre? Hvem visste og hvordan visste de? Og hvordan ble alt bygget og spredt.
Hvor er dét som holder Jorda og oss i vår egen form? Hvordan greier vi å; - Tenke? Snakke? Sove? Spise? og alt det andre et menneske foretar seg og mye mer.
Hva er tenkning? Vi er så flinke til å finne svar, og så er det ikke mulig å finne ut hvorfor og hvordan på mye og mangt for at det skal kunne la seg gjøre og at vi kan leve videre.
Tukate
søndag 17. juli 2016
Siste melding fra Horisonten!
En urolig tankegang hersker nå mellom den gamle orden og de som ordnet en ny bestilling av virkeligheten. Denne fastlåste situasjonen er i ferd med å bli løst. Det er mye som kan inntreffe slik at den raskt snur, men inntil videre blir nåværende tilstand holdt. Vi velger inntil videre å se slike halvseire som tegn på bedre tider for alle.
Vitale deler av det gamle økonomiske systemet holdes fortsatt på plass, og de mørke tvinges nå til å slutte seg til våre krav. Snart kan NESARA settes i full drift. Nå kan vi ganske snart få se en hel rekke teknologier bli offentliggjort. Dette har vært gjemt for oss i mange tiår. Vi beveger oss nå fra begrensninger til å bli et svært bevisst vesen.
Prosessen med å avsløre de første fonnene er også startet og har kommet godt igang. Dette arbeidet skulle vært gjort forlengst, men bedre sent enn aldri. Det er grunn til å være svært takknemlig for at de ulike prosedyrene nå er i arbeid og snart viser sine resultater. De er i ferd med å bli manifestert over hele kloden.
Tukáte
onsdag 13. juli 2016
Er ventida over snart ...?
Vi er lovet at dette er ei tid for mirakler. Er først en slik setning formet, så er det like klart at den skaper forventninger med en viss levetid om ikke uendelig. Vi har ventet i tusenvis av år på at det miraklet som nå trekkes fram og loves dyrt og hellig - får en ny oppstandelse. “Vi venter på deg til du kommer”, heter det i sangen, og ventet har vi gjort. Nå må avslutninga på dette eventyret åpenbare seg. Vi ønsker den nye tida hjertelig velkommen inn i vår verden.
Så er det å håpe at vi skal slippe å vente i evigheter til - det er å håpe at nå er det så mange mennesker som har våknet opp og forstår at ei ny tid er rett rundt hjørnet - at mer utsettelse ikke er mulig eller nødvendig. Vi forespeiles en rekke kommende arrangementer som vil opptre i tur og orden nå, og at dette er realiteter som skal få et positivt utfall uansett hvordan det har vært tidligere. Vi velger å tro på denne meldingen også, så får vi se om det slår til denne gangen.
Tukáte
Melding til FB og mine Facebook-venner !
Det er svært beklagelig at livet til mine FB-venner ser ut til å bevege seg over spektere som jeg ikke har det minste peiling på, men som av ulike årsaker setter meg i mange pinlige situasjoner. Jeg har en navneliste som har oppstått helt av seg sjøl og fullstendig uten min hjelp. Denne lista har en forkjærlighet for de bevegelige undere, den lever sitt liv under ett valgspråk; "Jeg gjør som jeg vil!"
Noen av dem som faller ut av denne levende lista, blir spørrende i første omgang. Hva er det jeg driver på med? Er vi ikke venner lenger - og hvis vi er det, hvorfor da slette navnet mitt? Saken er ganske enkel - jeg har ingen kontakt med denne navnelista - tør nesten ikke kaste et blikk på den.
Denne lista har oppstått uten min hjelp, lever sitt liv uten min hjelp og fornyer seg uten min hjelp.
Når så alt dette bestemmer seg for å leve sitt eget liv slik - ja da - ligger jeg tynt an! Navn på den omtalte lista forsvinner og kommer tilbake og har det sikkert svært morsomt, mens jeg spiddes når jeg mangler eksakte svar. Hvorfor er jeg slettet? Lyder spørsmålet med rette. Før jeg forstår noe av det hele, er farten på samtalen ganske formidabel og min uvitenhet gis ikke de beste muligheter.
Hva alt dette allerede har skapt av rot og misnøye og tapte vennskap, iltre samtaler osv. - det orker jeg rett og slett ikke å tenke på. Det virker så uoverkommelig å få orden på dette. Jeg har til og med sittet foran dataen og sett at den omtalte lista spretter til, sletter navn eller kanskje den legger til navn - og det helt uten at jeg er i nærheten av å skrive eller på annen måte røre maskina.
Jeg aner ikke når mitt navn spretter verken hit eller dit på andres lister! Men de andre har hele mitt FB's bevegelsesmønster på rams i sitt system! I allefall føler jeg meg plassert i en ‘rottefelle’ nå - jeg har vær så god å svare på spørsmål om denne nye bevegelsen som har sett dagens lys på min FB og som virker slik at folket spretter i taket og jeg filleristes! FB! Finnes det et svar på dette fenomenet?
Tukáte
Noen av dem som faller ut av denne levende lista, blir spørrende i første omgang. Hva er det jeg driver på med? Er vi ikke venner lenger - og hvis vi er det, hvorfor da slette navnet mitt? Saken er ganske enkel - jeg har ingen kontakt med denne navnelista - tør nesten ikke kaste et blikk på den.
Denne lista har oppstått uten min hjelp, lever sitt liv uten min hjelp og fornyer seg uten min hjelp.
Når så alt dette bestemmer seg for å leve sitt eget liv slik - ja da - ligger jeg tynt an! Navn på den omtalte lista forsvinner og kommer tilbake og har det sikkert svært morsomt, mens jeg spiddes når jeg mangler eksakte svar. Hvorfor er jeg slettet? Lyder spørsmålet med rette. Før jeg forstår noe av det hele, er farten på samtalen ganske formidabel og min uvitenhet gis ikke de beste muligheter.
Hva alt dette allerede har skapt av rot og misnøye og tapte vennskap, iltre samtaler osv. - det orker jeg rett og slett ikke å tenke på. Det virker så uoverkommelig å få orden på dette. Jeg har til og med sittet foran dataen og sett at den omtalte lista spretter til, sletter navn eller kanskje den legger til navn - og det helt uten at jeg er i nærheten av å skrive eller på annen måte røre maskina.
Jeg aner ikke når mitt navn spretter verken hit eller dit på andres lister! Men de andre har hele mitt FB's bevegelsesmønster på rams i sitt system! I allefall føler jeg meg plassert i en ‘rottefelle’ nå - jeg har vær så god å svare på spørsmål om denne nye bevegelsen som har sett dagens lys på min FB og som virker slik at folket spretter i taket og jeg filleristes! FB! Finnes det et svar på dette fenomenet?
Tukáte
tirsdag 12. juli 2016
Alt flyter
Vi har et forvrengt syn på alt sammen, tror jeg. Vi mener ditt og vi mener datt og alt er bare antakelser og feilinformasjon. Vi tenker tanker, lager bilder, ser vårt bilde av verden og gjengir det på vårt vis og så godt vi kan. De tankene vi tenker er det ingen andre som tenker på samme måten, med samme innhold, nyanser og til samme tidspunkt! Dette gjelder alle mennesker.
Vi er helt originale til ethvert tidspunkt og i enhver utgave og situasjon. Vi er unik i form, tanke, og syn. Vi får hele tida informasjon fra nyheter, presse og andre medier - vi føler oss alltid oppdatert. Er det riktig? Det er nok ikke like sant som det er sagt, for det skjer mye som ikke når oss i det hele tatt. Tenk på alle landene i verden og alle menneskene som bor der.
Så kan du se for deg alle heimene i verden og hver heim sine mennesker. Deretter kan du tenke på alle samtalene som foregår mellom store og små, alle institusjonene, alle universitetene over alt - på alle arbeidsplassene, barnehagene, institusjonene, veiene. Det er en informasjonsflyt mellom mennesker over hele verden som er helt utenom alt det vi tenker til daglig.
For en samtale alt dette er! Vi snakker og vi forstår, men slett ikke alt - ikke en brøkdel engang. Vi strever med å lære, forstå og bruke lærdommen med vett og forstand. Vi liker og vi misliker, vi elsker og vi hater og alt sammen like inderlig og betydningsfullt - tror vi! Vi kaver oss opp over andre som vi mener er på ville veier, mens vi sjøl kanskje er på villere utfart!
Vi lever og vi dør og vi kommer tilbake! Vi står på, vi rydder oss plass, vi sover og våkner, vi snakker og tenker - alt sammen i et evig virvar. Det er ikke måte på oppfinnsomhet og vill fantasi enkelte ganger. Dette er altså livets pust og verdens ånd! Mennesker yrer og kryr, gråter og ler, kaver og ordner, dirigerer og viser, spiser og spyr, sover og våkner, føder barn, bruker sine evner.
Verden er et eneste virvar fra morgen til kveld - alltid! Når det er kveld her er det morgen der. Når en gråter ler en annen. Når en er syk er den andre frisk. Når en er tykk er den andre tynn, når en er levende er den andre død, når en sover våker en annen osv. Det er bra at dette ikke er pensum på noen skole - hele denne oppbevaringsplassen vi kaller verden.
Til all god slutt så strever vi livet av oss med å forstå at vi alle er EN! Hva er alt sammen? Hva skal det komme ut av det? Hva blir det til? Ikke en døyt betyr det, all denne læringen, forskingen, fantasien, bevegelsene og treningen. Det er bare til å slite seg ut på - alt sammen. Vi har jo til all god slutt ikke noe bruk for det likevel! Hva kan vi bruke det til og er dét nødvendig? La det flyte!
Tukáte
Vi er helt originale til ethvert tidspunkt og i enhver utgave og situasjon. Vi er unik i form, tanke, og syn. Vi får hele tida informasjon fra nyheter, presse og andre medier - vi føler oss alltid oppdatert. Er det riktig? Det er nok ikke like sant som det er sagt, for det skjer mye som ikke når oss i det hele tatt. Tenk på alle landene i verden og alle menneskene som bor der.
Så kan du se for deg alle heimene i verden og hver heim sine mennesker. Deretter kan du tenke på alle samtalene som foregår mellom store og små, alle institusjonene, alle universitetene over alt - på alle arbeidsplassene, barnehagene, institusjonene, veiene. Det er en informasjonsflyt mellom mennesker over hele verden som er helt utenom alt det vi tenker til daglig.
For en samtale alt dette er! Vi snakker og vi forstår, men slett ikke alt - ikke en brøkdel engang. Vi strever med å lære, forstå og bruke lærdommen med vett og forstand. Vi liker og vi misliker, vi elsker og vi hater og alt sammen like inderlig og betydningsfullt - tror vi! Vi kaver oss opp over andre som vi mener er på ville veier, mens vi sjøl kanskje er på villere utfart!
Vi lever og vi dør og vi kommer tilbake! Vi står på, vi rydder oss plass, vi sover og våkner, vi snakker og tenker - alt sammen i et evig virvar. Det er ikke måte på oppfinnsomhet og vill fantasi enkelte ganger. Dette er altså livets pust og verdens ånd! Mennesker yrer og kryr, gråter og ler, kaver og ordner, dirigerer og viser, spiser og spyr, sover og våkner, føder barn, bruker sine evner.
Verden er et eneste virvar fra morgen til kveld - alltid! Når det er kveld her er det morgen der. Når en gråter ler en annen. Når en er syk er den andre frisk. Når en er tykk er den andre tynn, når en er levende er den andre død, når en sover våker en annen osv. Det er bra at dette ikke er pensum på noen skole - hele denne oppbevaringsplassen vi kaller verden.
Til all god slutt så strever vi livet av oss med å forstå at vi alle er EN! Hva er alt sammen? Hva skal det komme ut av det? Hva blir det til? Ikke en døyt betyr det, all denne læringen, forskingen, fantasien, bevegelsene og treningen. Det er bare til å slite seg ut på - alt sammen. Vi har jo til all god slutt ikke noe bruk for det likevel! Hva kan vi bruke det til og er dét nødvendig? La det flyte!
Tukáte
Abonner på:
Innlegg (Atom)