torsdag 30. september 2010

Et håpefullt syn

Dette skjedde nå nettopp, siste dagen i september 2010. Jeg står med ansiktet mot sola og lukkede øyne. Så kommer bildet av stjerner - tusenvis av blinkende små prikker i en stor stjerneformasjon. Jeg bare 'ser' og 'ser' med lukkede øyne. Plutselig endrer bildet seg, stjernebildet mørkner i ytterkant og sentrerer seg inn mot midten hvor et nytt bilde er i emning. Og der kommer en nydelig sommerfugl fram, og sommerfuglen står som kjent for transformasjon. Og så går hele bildet over i en grønn flate, en herlig, frisk grønnfarge som jeg nyter en stund. Deretter trekker grønnfargen seg sakte sammen mot sentrum og der kommer det fram en firkløver - og jeg ser firkløveren som symbolet på Moder Jord. Jeg forstår at dette er et spesielt budskap. Himmel og Jord er nå blitt ett og det sendes oss på naturens eget språk!

Og så var denne 'syn'-formidlingen slutt, men egentlig er det nå det begynner. Slike opplevelser er alltid så sterke, og så er de samtidig bekreftelsen på det enorme som skjer i denne tida. Og uten oss mennesker som nå tar imot og forundres og gledes og stråler og formidler, og jeg vet ikke hva, så ville det likevel skjedd. Denne gangen kan vi observere det, snakke om det, skrive om det og rett og slett følge dette panoramaet fra øyeblikk til øyeblikk. Hva har vi ikke i vente! Dette skjer og vi opplever det helt uten astonomenes kikkerter og remedier. Det er så fantastisk!

Ingen kommentarer: