fredag 24. september 2010

En dag i september 2010

Lysets skyggeside har det travelt i hele universet fortsatt. Det står avsløringssaker i kø om dagen. Lysets lysside sender enorme mengder sterkt lys inn over Jorda og dermed oss, vi formelig dusjes i en kontinuerlig lys-strøm. En dag kan det føles som en stor tørn er avsluttet, så nå skal det bli godt å puste ut. Gled deg ikke for tidlig, for så er det ti ganger verre. Hva er logikken i dette, tenker jeg, og kommer plutselig på at logikken - ja, den ligger igjen i 3d. Det er ikke engang en liten logisk hjelpesetning å gripe tak i lenger. Og jeg ser heller ingen årsak til noe av det som skjer, som kan forklare denne virkningen. Årsak og virkning, dette livsviktige definisjons-ankeret ble jo også igjensatt i 3d! Hva kan vi da ty til når kroppen holder på å gå i opplØsning - kanskje et eller annet preparat kan virke samlende? Men nei, preparatene mistet futten og ligger i 3d de også. Det var ingen årsak til å ta dem med, de hadde ingen virkning lenger!

Mens jeg tenker på dette blir det klart, at alle hjelpemidler er blitt igjen i 3d. Nå kjennes det ut som om kroppen vil samme vegen. Den løser seg opp og forsvinner litt - bit for bit. Renner kanskje tilbake dit den kom fra. Men det kjennes også ut som om samme kroppen, protesterer vilt mot denne prosessen. Så hva dette blir til når løpet er kjørt, er ikke så soleklart. Og apropos dét - arkivet har vi - men ikke et ord der heller. Det skal ikke være lett. Det er så fristende å stille spørsmålet her og nå - hvorfor valgte vi dette? En så uveisom sti. Hovmod står for fall, het det i 3d. Jo da, fall er godt kjent for den som bare har et teoretisk forhold til balanse etter hvert, men 'hovmod' oppe i all denne bølgegangen, det er umulig. Men kanskje dét var lettere å fikse i 3d enn det er her? Alt var sikkert lettere der enn det fortoner seg her nå. Her er det inderlig u-forutsigbart. Alt gynger og rører på seg, lydene kommer og går og 3d-lyset blinker. Kaos hver dag. Opp ned - hulter til bulter - det er storm og stille på en gang. Når slutter det tro?

Ingen kommentarer: