25.12.2009 - mellom klokken 1500 -1700 - gikk jeg selv igjennom bekreftelsen på min nye identitet på en nærmest 'fysisk' måte. Det begynte med følelsen av, at det som utgjorde 'livet' var helt verdiløst. Alt og alle var verdiløse! En helt forferdelig følelse - når den virkelig integreres i kroppen, men som teori kan denne 'sannheten' oppleves på en ordinær måte. I all denne verdiløse tomheten var jeg - ingen andre - verken dyr eller mennesker. Og hvorfor meg?
Alt ble bare mørkt og enda mørkere! Nå var det ikke mer! Den tanken og følelsen var uutholdelig med alle sansene i behold. Var dette det livet jeg skulle leve fra nå av? Er jeg virkelig helt alene i all denne verdiløsheten? Jeg gråt og jeg gråt! Og jeg var helt alene! I hele Universet! Det var uutholdelig. Så - opplever jeg at jeg henger - i løse luften! Jeg føler avgrunnen under meg, jeg 'ser' avgrunnen til tross for mørket. Og jeg gråter ikke mindre av det!
Da bestemmer jeg meg - jeg vil ikke henge her og spekulere på alt dette. Det er slik det er. Og slik er det. Jeg ga meg over. Det kan skje det som skjer, jeg vil ikke mer. I samme øyeblikk kjente jeg noe fast under høyre fot. Jeg sto virkelig på noe! Jeg fornemmet noe foran meg i mørke. Jeg fikk etter hvert fast grunn under begge føttene. Jeg kunne åpne øynene - reise meg opp - røre på meg. Jeg var i live, men helt utslitt! Ringte til datteren min og fortalte alt som hadde skjedd. Spenningen i kroppen ga seg litt etter hvert, men utslittheten hang i hele døgnet.
Tukáte
Alt ble bare mørkt og enda mørkere! Nå var det ikke mer! Den tanken og følelsen var uutholdelig med alle sansene i behold. Var dette det livet jeg skulle leve fra nå av? Er jeg virkelig helt alene i all denne verdiløsheten? Jeg gråt og jeg gråt! Og jeg var helt alene! I hele Universet! Det var uutholdelig. Så - opplever jeg at jeg henger - i løse luften! Jeg føler avgrunnen under meg, jeg 'ser' avgrunnen til tross for mørket. Og jeg gråter ikke mindre av det!
Da bestemmer jeg meg - jeg vil ikke henge her og spekulere på alt dette. Det er slik det er. Og slik er det. Jeg ga meg over. Det kan skje det som skjer, jeg vil ikke mer. I samme øyeblikk kjente jeg noe fast under høyre fot. Jeg sto virkelig på noe! Jeg fornemmet noe foran meg i mørke. Jeg fikk etter hvert fast grunn under begge føttene. Jeg kunne åpne øynene - reise meg opp - røre på meg. Jeg var i live, men helt utslitt! Ringte til datteren min og fortalte alt som hadde skjedd. Spenningen i kroppen ga seg litt etter hvert, men utslittheten hang i hele døgnet.
Tukáte
4 kommentarer:
Hei Tukatè!
Sånne som du; som dør litt og livner til og dør ltt og livner til,- dere er Englene i tida som er i fødsel nå. Så bare sørg for å holde hjertet igang videre, veslemora ;O) Hilsen Ugresset
Takk, men hva mener du egentlig? Tukáte
Hei igjen Tukatè! - Det er ikke hverdagskost å sette ord på ting som det du tar opp i bloggen din. Men det er viktige ting. Og det virker så absolutt på hjertet. Jeg håper du forstår at ordene jeg skrev kunne like godt vært sang fra en svarttrost i april:O) Hilsen et ugress
Hei! Kaller du deg 'ugresset' fordi du vokser litt 'vilt' i en ellers ryddig hage? Henvisningen til svarttrosten sier meg at du skal fortsette som 'ugress'. Snart er verden full av 'ugress' og da blir det bedre forhold for energien som ønsker så inderlig å bli sluppet fri! Jeg fornemmer den fryder seg over din hjelp. Takk skal du ha! Klem fra Tukáte
Legg inn en kommentar