Ingen andre enn USA kan skjule seg bak en slik tittel, og det er da heller ingen andre det tenkes på denne gang. Amerikanerne snakker om kristendom hele tida så snart de åpner munnen, og så overdriver de alltid - og det er ingen overdrivelse! Nyheter, eller andre saker fra USA, kan en aldri stole på. Folk reiser til USA og kommer tilbake med stjerner i øynene - og hva har de sett? Ikke noe annet enn det de ser alle andre steder - kanskje var husene litt høyere, men høye hus er det i mange av verdens byer! Så hva er det som fenger folket som har litt mer småkårstanker i systemet sitt?
Kan det være eventyret - fortellingen om det forgjettede landet med de stor bygningene og det skrålende språket. Det er helt klart at et slikt språk hvor hele menneskets toneregister dras og trekkes i gjør seg både ut over og innover i menneskekroppen. Det lager bølger i systemet og dette liker psyken - så mennesket blir beruset og lett på tå! Det synes mer enn det høres om du møter folk som har vært en snartur i USA! De, folkene som har vært i USA, de tror det skal være slik at det vises på dem når USA-besøket er unnagjort! De spiller på alle strenger heimover og er ganske flinke når de når yttergrensene til det lille landet!
Hvorfor er menneskene så fragmentert, så oppdelt og verdsatt på en så drastisk måte. Hva er det med den ene steinen som er så mye mer vidunderlig enn den andre steinen som er vokst i samme verden? Hva er det som gjør mennesket så oppdelt og splittet at det tror det er slik det skal oppføre seg, snakke - gjenfortelle? Skal det bare noen overdrivelsens ord til fra et sted langt borte, så er mennesket overbevist og klar og kan til og med brukes som vitne på at det som sies er rent og klart og sant i all evighet! Spør ikke meg, jeg har ikke vært i USA og jeg har heller ikke tenkt meg dit.
Det hele og fulle svaret på dette spørsmålet både har jeg - og har jeg IKKE. Jeg kan ikke selektere opplysningene jeg sitter inne med da de er kommet inn i mitt legeme etter hvert som jeg har levd, hørt og snakket, og ikke minst - lest meg til gjennom tida. Det har alltid vært noe ekstraordinært med USA, men ingen har til dags dato kunnet fortelle i rene ordelag hva det ekstraordinære består i. Svarene ytrer seg så forskjellig og ofte blir de til; pust og blås - korte ord, men meget svulmende og betydningsfulle - åkk og stønn - helt uten et fornuftig innslag som det er noe hold i. Jeg er som sagt like vis og jeg undrer … !?
Tukáte
Kan det være eventyret - fortellingen om det forgjettede landet med de stor bygningene og det skrålende språket. Det er helt klart at et slikt språk hvor hele menneskets toneregister dras og trekkes i gjør seg både ut over og innover i menneskekroppen. Det lager bølger i systemet og dette liker psyken - så mennesket blir beruset og lett på tå! Det synes mer enn det høres om du møter folk som har vært en snartur i USA! De, folkene som har vært i USA, de tror det skal være slik at det vises på dem når USA-besøket er unnagjort! De spiller på alle strenger heimover og er ganske flinke når de når yttergrensene til det lille landet!
Hvorfor er menneskene så fragmentert, så oppdelt og verdsatt på en så drastisk måte. Hva er det med den ene steinen som er så mye mer vidunderlig enn den andre steinen som er vokst i samme verden? Hva er det som gjør mennesket så oppdelt og splittet at det tror det er slik det skal oppføre seg, snakke - gjenfortelle? Skal det bare noen overdrivelsens ord til fra et sted langt borte, så er mennesket overbevist og klar og kan til og med brukes som vitne på at det som sies er rent og klart og sant i all evighet! Spør ikke meg, jeg har ikke vært i USA og jeg har heller ikke tenkt meg dit.
Det hele og fulle svaret på dette spørsmålet både har jeg - og har jeg IKKE. Jeg kan ikke selektere opplysningene jeg sitter inne med da de er kommet inn i mitt legeme etter hvert som jeg har levd, hørt og snakket, og ikke minst - lest meg til gjennom tida. Det har alltid vært noe ekstraordinært med USA, men ingen har til dags dato kunnet fortelle i rene ordelag hva det ekstraordinære består i. Svarene ytrer seg så forskjellig og ofte blir de til; pust og blås - korte ord, men meget svulmende og betydningsfulle - åkk og stønn - helt uten et fornuftig innslag som det er noe hold i. Jeg er som sagt like vis og jeg undrer … !?
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar