mandag 8. desember 2008

Læretiden er endt

Innsikt - 22. 09. 2008

Vi lever her på Jorda som del av Kilden. Vi er kommet fra Kilden til Jorda for å være med på en oppdagelsesferd i 3D. Vi ble ikke sendt ut hel og i stand til å forstå det vi skulle foreta oss. Nei, tvert i mot, alle våre evner ble redusert og begrenset til det ugjenkjennelige. Vi skulle også oppleve den begrensede siden. Vi ble utstyrt med delt hjerne - høyre og venstre halvdel. Vi fikk Tidslinjen å slåss mot.  Vi fikk Dualismen/Polariteten. Den høyre hjernehalvdelen hvor ånden oppholder seg, fikk meget kummerlige kår - den ble redusert til bare noen blaff av kreativitet i ny og ne.Men likevel, ut av denne dualismen ble det skapt mye, inkludert strev, kriger, tap og hevn, så vel som tiltrekning, kjærlighet, glede og overflod.  Det er noe å tenke over! Vi vokste i bevissthet. Den venstre halvdelen fikk utdelt logikken. Den vant fort over den sterkt avgrensede høyrehjernen. På grunn av dimensjonen vi levde i var det naturlig med venstrehjernens logikk - alt hadde en motpol og måtte ha det - i 3D. Uenighet ble løst på den hardeste måten - deg eller meg.   På dette fundamentet bygde vi vår verden så godt vi fikk det til.  Vi sloss og vi kjempet oss gjennom Tiden - den hørte med til dualismen, men var helt ny og ukjent for oss som kom fra Helheten. Vi var vant til å se alt sammen som en Helhet, nå skulle vi orientere oss i dette oppdelte, dualistiske tidsperspektivet. Den virkelige prosessen med utviklingen - evolusjonen som vi har gått igjennom i dualismen - foregår/har foregått på den andre - den usynlige siden. For oss som levde midt oppe i denne evolusjonen var ikke poenget så klart. Livet ble ofte dømt på verste måte, men de dualistiske tankeeksperimentene har hjulpet oss gjennom berg og dalbanen på Jorda - har lokket oss med seg til der vi nå er - ved den siste overgangen.  Hvis vi klarer blikket litt nå, ser vi konturene av noe nytt. Kroppen er nøkkelen. Se innover. Det er ikke lenger nødvendig å se i det ytre etter råd og bekreftelser. Kjenn etter hva du føler. Er det vanskelig, så pust - og kjenne etter igjen. Valgene er ikke lenger enten eller, det er både og - i det uendelige.

Spillets brikker er - Ånden og Materien. Aktøren er Mennesket. Ånden er usynlig for det blotte øyet. Det er bare materien som er synlig for oss. Hittil har vi foretrukket det synlige, men ånden (usynlig) kommer mer fram etterhvert som følelsene blir lyttet til. Utfordringen for mennesket har vært å navigere eller bruke brikkene innsiktsfullt i alt dette virvaret. Dette er den største utfordringen mennesket har tatt på seg, men som nå er ved sin avslutning.  Sett fra et annet perspektiv, så kan vi si at ånden bruker materien som vi, mennesker, bruker modellerkitt !   Vi formes først, så 'brennes' vi og stilles ut og gjør nytte som noe, for noen - knuses og gjenvinnes - i en evig spiral. Det skal godt gjøres å følge med, liv etter liv. Heldig da at omdreiningen - den store på 260 000 år, har gitt oss mulighet til å rette opp det vi ikke fikk med oss i første omgang! Og vi har hengt med, enda Jorda har vært inne i mange slike store sykluser i hele vår levetid i milliarder av år - 16 i alt. Det er mange små runder eller sykluser inne i de 260 000. Siden vi har valgt det, er vi nødt til å være med i dette spillet - ellers blir ikke materien vi legger beslag på - godt nok bearbeidet. Materien skal bli til Lys - enda større - enda sterkere - enda mer strålende enn den noensinne har vært.

Nå - i det 21. århundre - er den siste, store omdreiningen ferdig for godt og vi avanserer - gjør kvantespranget tilbake til Kilden med 'lasten' vår - ånden/lyset vi har skapt av materien gjennom milliarder av år. Den forutbestemte stien på Jorda gjør en sving nå, og vi er på tilbakevegen. Vi er tatt ut av 'ovnen' som absolutt ferdige og fullstendige. Vi er  FRI. Det betyr i vårt tilfelle; De to hjernehalvdelene har funnet hverandre igjen og samarbeidet starter på nytt. Det er resultatet av alt det vi har lært i 3D. Det begynte med deling av hjernen, som nå er blitt HEL. Læretiden i 3D er over!
Tukáte

Ingen kommentarer: