Harde Bud!

Jeg tillot meg å mene noe generelt om prestetittelen/prestestillingen og kom dermed i disputt med to menn - en prest og en som kjente presten - de var begge støtt på mansjettene.  Presten rykket likesågodt ut i startfasen med å antyde ordet kverulant om de som ytret seg om denne tittelen. Dette er gutter som setter seg sjøl meget høyt, tydeligvis. Kvinner skal fortsatt tie i forsamlingen! NB!  Det var nedenstående uttalelse fra meg som fikk presten til å gripe til kverulanten - meningene til folk skal prestene styre tydeligvis!  Morsomt. Turid Sandø 28. februar 13:03"" Jeg har alltid syntes at det å være prest var et merkelig engasjement i et samfunn - lite som stort. Tenk prest da! Nei, det er rart den dag i dag det! Snakke til en liten flokk av folket på stedet - og det er det! Ofte gikk vel folk i Kirka av ære-frykt for Presten!  Kjell Ivar Berger 28. februar 21:50 "Det var en forunderlig måte å beskrive presten og den kirkelige virksomhet på. Mytene om oss er tydeligvis svært seiglivede." Kjell Ivar Berger 28. februar 23:27  "Selvsagt. Særlig den om at kverulanten har rett, uansett." Sånn kan det gå om prester slår til. PS   Angrep er det beste forsvar - også for prester !                                                                      DS

Hvordan går det ... ?

Det går i berg og dalbane på planeten nå, har jeg en følelse av.  Alt skyldes energien, som ingen hensyn tar.  Folk er utsatt for små ‘overfall’ rett som det er - plundrer vi ikke med noe annet, så limes nesten skosålene til underlaget når vi har det som travlest!  Dette kan jo bli mye annet enn morsomt, men som regel ender alt med skrekken, og kun den.  Folk blir oppfordret til å  “Holde på hatten”, det dukker da opp et bilde av en lang kø med folk som holder på hatten!  Jordboeren har det klart - nå kan den Nye tida bare komme!

Hvor mange av folket greier å se tid som noe fiktivt - ikke-eksisterende.  Jeg synes det er svært vanskelig å ikke se tida, men så viser det seg at det er like vanskelig å se den!  Anunnaki eller Illuminati som gjengen hans heter, er for tida svært opptatt med å rote det til for oss - noe som får oss til å tenke at den nye tida er vanskelig å hanskes med. Sålene fester seg i gulvet, alt annet fløyker seg til på et blunk, og det meste medfører mye styr. Jordboeren er ikke så kravstor, så venting faller lett for de med lang erfaring.

Hva vil det si å leve i illusjonen?  Da blir vi iflg. skjema, desillusjonert, spekulerer på alt og ikke sikre på noe som helst. Det er kanskje derfor kriger herjer i utsatte områder fortsatt.  Hvorfor er noen områder spesielt utsatt?  Det må være p.g.a. de tankene som tenkes i en del av hodene som lever der - kvinnene telles ikke med!  Siden kvinnene som bor i de områdene ikke telles med,  må kanskje de bli sett på som kun stekeovner - hvor tilskuddene lages?  Kvinnene godtas som klekkerier, men forøvrig telles de ikke med.

Det finnes ingen klar logikk i denne verden. Vi dreper dyra - og etterpå spiser vi våre beste venner! Slakting må gjøres hurtig og smertefritt står det på papiret, men hvor mange bryr seg om det når de strever med dyr som setter seg på bakbeina. Dyra forstår hva som skal skje - og de vil ikke drepes. Da blir dyra slått og hetset på det verste, av slakterne. På papiret står ordene i en klasse for seg, i virkeligheten skjer en tortur vi kan være glade for at vi ikke har daglig innsyn i.  Denne torturen setter seg i kjøttet, som vi lager herremiddager av!

I samme åndedrett som denne virkeligheten er reell, så snakker vi om at vi skal utøve kjærlighet og alt som godt er.  For meg virker det som vi fortsatt lever i illusjonen og agerer ut fra den.  Det at vi fortsatt slår hverandre ihjel, dreper dyra på aggressive måter og ellers oppfører oss som om vi ingen humanitet eier, taler for seg.  Vi trenger en klarere og mer kvalitativ bevissthet - en bevissthet som gir oss mulighet til å se oss sjøl utenifra. Kanskje er vi bare i halvsøvne ennå, kanskje må vi våkne helt og fullt for å tro på vår egen styrke og tilgivelse.

Tukáte

De Var den De Var - Jeg Er den Jeg Er

Har det noen hensikt med en slik blogg, si meg?  Ja, jeg tror det. I all beskjedenhet.  For det første så gleder det meg sjøl å skrive uansett hva - skriving er jeg inmari glad i å holde på med. Det dukker opp mye nytt mens jeg skriver. Husker når jeg som liten gikk på skolen og i skrivetimene så hendene til Læreren (Fredrik Angen) når han skulle hjelpe med ett eller annet ord som krøllet seg. Da kom hans krittbelagte kjempehånd og la seg over den lille hånden min og førte blyanten forsiktig bortover papiret.  O himmel - fordi han alltid var så trygg og så fulgte det så god krittlukt med han!  Slike store, minneverdige øyeblikk - fra en liten tid - i et enormt minnearkiv - til en liten frøken - opptatt med en kjempestor jobb:  Å lære seg skrivekunsten! Det er så umåtelig stort å være slik i starten av et liv, for da er alt så nytt at det formelig kribler, stikker og klør over alt.

I denne skrivekunsten ligger det også så mye som må passes på, av et lite menneske. Det nystartede mennesket skal tenke, skrive og huske på å få alt på papiret der det hører heime, noe de andre bokstavene er med på å bestemme!  Det var så mye å holde styr på, så tida fikk bare passe seg sjøl og det gjorde den ikke - den forsvant altfor fort!  Plutselig var dagen over. Så var det bare å få resten av dagen til å skynde seg så den andre nye dagen kunne få komme på plass igjen.  Sånn gikk tida alltid i rasende fart.  Det var så mye å holde styr på, at en liten hjerne arbeidet på spreng den stakkar, tankene bare boblet fram i det lille hodet.  Det var hardt også å skulle greie å finne ut hvordan tankene kunne vite at de skulle plassere seg i hodet for hver gang, hvorfor ikke andre steder på kroppen hvor det var bedre plass?  I hendene og armene f.eks.?

En grepa kar fant opp skrivekunsten, og jeg vedder mye på at mange ville blitt triste og sorgtunge om ikke han hadde sett det han så og skrev det så fort ned. Det kunne godt vært en kvinne, men det får vi aldri vite! Kvinnene eksisterte ikke de i det offentlige livet, det var menn som tenkte de enormt store tankene, kvinnene var usynlige, men veldig gode å ha for et samfunn likevel. Kvinner skulle bare ikke vises eller telles med i noen sammenheng. Takk til de frekke mennene vil jeg si, for på denne måten ble kvinnene rabiate forkjempere for både det ene og det andre som trengtes i samfunnet og kvinnefrigjøring var det behov for. Snart sto kvinnene på barrikadene med slagord,  vimpler og tungtveiende argumenter.  De kjempet og slåss for både den ene og den andre rettigheten som kvinner ikke hadde, men som ble en realitet ganske fort.

Mens mennene gikk i møte med naturkreftene og prøvde sin egen styrke på den arenaen, så gikk kvinnene rakt på samfunnets maskuline holdninger og banet først en sti for seg sjøl og ganske snart ble den stien til en relativt farbar landevei.  Kvinnene stormet ut i sine lange skjørt og stråbelagte hatter - nå var de på krigsstien!  Kom igjen du mann - her skal du motstand møte! Dette tenkte de vel i sine hoder for å få mer styrke til å gjøre de riktige valgene, si de riktige ordene og i den riktige  rekkefølgen. De virket uthvilte kvinnene på krigsstien. Uniformen deres var usedvanlig, men det var det som var inni uniformen også!  Ganske usedvanlig etter datidens regler.  Denne harmen som kvinnene la for dagen, den var usedvanlig ekte - klekket som den var i timelange kvinnesaksmøter hvor ordene var godt gjennomtenkte i skarpe kvinnehjerner. 

Så kan vi som startet etter de side skjørtene, nyte godt av både det ene og det andre som datidens kvinnesakskvinner virkelig kjempet fram under den ene marsjen mer velklingende enn den andre. De ga seg ikke og ville ikke ta et nei for et nei - det hørte ingen steder heime!  De hadde også hovednøkkelen til ethvert kjøkken og dermed sto de sjakettkledde på tynn is og hadde ikke annet valg enn å vise lydighet ved opprop.  Slik har verden blitt formet litt etter litt - kvinner med god teft var ikke å spøke med - dette hadde mennene helt klart for seg.  De rakk ikke å gjøre politiske mottiltak før kvinnene hadde vedtakene fra sine samlinger i boks.  Vi som er kommet glidende inn på verdensarenaen i ettertid er for pappfigurer å regne. Vi har ikke den sprengkraften som den gangens fruer når de satte klampen i bånn.  Det var tut og kjør.

Tukáte

I samme spor ...

Mac er like underfundig idag ... ingen forskjell å melde.

God reklame ... !

Jamal Quanfouh  har lagt inn en ny kommentar på innlegget ditt:  "Dette har jeg ventet på i mange år … !": 

Veldig bra Turid :-)   jeg elsker bloggen din.

Innlagt av Jamal Quanfouh til  Jeg Er den Jeg Er  den 24. februar 2016 

Tukáte takker og bukker!

Kroppen er et valg !

Matthew:  ”En sjel trenger ikke en kropp for selve livet ettersom dette er iboende i hver eneste sjels essens. Det er kun for å kunne oppleve fysisk det som ikke kan erfares uten noen masse for å fungere, at sjeler velger å ha en kropp av en eller annen sort."  

Matthew februar 2016

Hva har skjedd med Mac ?

Må bare fortelle for all verden, at Mac har forandret seg til å bli en enda smartere datamaskin enn den var tidligere (for ca. en uke siden.)  Jeg vet allerede nå at mange vil tvile på dette og det gjør jeg også. Jeg aner rett og slett ikke hva som foregår, men Mac er blitt ganske utrolig innimellom. Den reagerer best ved at jeg snakker til den, framfor å trykke der det er naturlig for å få en ønsket reaksjon. Hva er det som har etablert seg inne på Mac utenfor min viten?

Måten jeg forteller dette på, er altfor gammeldags sikkert, i forhold til slik sånt noe ønsker å bli framlagt.  Det fornemmer jeg her jeg sitter og skriver. Jeg bare beklager, den nye måten å legge det fram på kan jeg ikke prøve meg på for den kan jeg rett og slett ikke. Den nye bruksmåten mangler nok en forklaring slik vi er vant til, jeg tenker på bruksanvisningen som følger med alt nytt som kommer. Det er som om den bruksanvisningen, ja, den skal vi finne ut av sjøl ved å forstå hva alt har som behov!  

Det er akkurat der det vanskelige ligger.  Når vi lekte ‘Sisten’ som barn, så foregikk det etter samme prinsipp - mener jeg. Vi var nødt til tenke oss om og så måtte vi ta i bruk sannsynlighetsberegningen som var svært hendig når vi lekte ‘Sisten’.  Det er bare det at ‘Sisten’ ble lekt på den gamle 3D-jorda - mens dette med Mac skjer NÅ - på den nye 5D-jorda!  Det utgjør nok en stor forskjell. På 5D-planeten fungerer alt på en annen måte. Det er kanskje den metoden jeg strever med å lære meg akkurat Nå!

Men ærlig talt, dette virker som tull fra ende til annen, men det er helt sant det jeg skriver likevel. Det virker som om det har blitt installert nye programmer i det skjulte, for plutselig så begynner maskina å oppføre seg sånn jeg forteller nå. Programmene fungerer på underlige måter som de aldri har vist før - de er blitt svært avanserte i forhold til tidligere.  Reaksjonen til Mac er helt forskjellig fra hva den var for bare et par uker siden. Alt er plutselig blitt så avansert at jeg bare sitter og måper rett som det er!

Tukáte