Noe av det første vi lærer som små barn, er å dømme. Vi har dømt og vi har blitt dømt. Dette har tilhørt barnelærdommen til alle norske barn. Det er ikke lett å forstå forskjellen på dette!
Det har nok ikke vært annerledes for barn å vokse opp i andre kulturer heller. Denne inngrodde vanen fulgte vel alle i den perioden hvor de skulle lære det barna går igjennom i en viss alder.
Etter hvert har det vokst fram en forståelse for å vurdere en situasjon fra en mer passende tankegang og vinkel. Det er godt at bevisstheten får mer levelige forhold i små og store hoder etterhvert som tid og vett vokser.
Det er viktig å forstå at dom og dømmekraft måler to helt forskjellige forhold. Når vi dømmer, tar vi en avgjørelse. Vi avgjør at - det eller den er slik vi sier! Punktum.
Men det å ha dømmekraft, det blir noe annet. Da har vi evnen til å orientere oss blant flere alternative forslag - forslag som alle går ut på å forklare hva vi mener.
Er vi nøye med distinksjonene i det vi sier, så skulle det bli bra og ikke så lett for andre å misforstå. Da har vi kvittet oss med en lenge innlært feilpasning i språket!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar