Ord og Dualitet

Lenge har jeg sett at ord kun er nøytrale redskaper med innebygd dualisme, som får mening først når noen kaster sine øyne på dem. Men idag kom det en mer håndfast forståelse av ordene, som argumenterer for sin rett til å være nøytral - og kun det - i utgangspunktet. Det er i 3D ordene er blitt misforstått som inneholdende verdier, og denne misforståtte kjensgjerning er det ikke lett å gi slipp på før selve dualitet'en slipper taket. Tukáte

ordet og dualiteten

jeg legger meg på arket som ord
ikke liten ikke stor
men som en konsekvens på jord.

jeg spiddes av øyne og slites av tanker
jeg dras i og trekkes
intensjonen ...
noen skulle vekkes.

ikke noe for stort
ikke noe for lite

jeg er det nøytrale
det gode det onde
alt etter som jeg oppfattes
av bankmann og bonde.

ikke spytt på meg og klor
jeg er kun et nøytralt ord
jeg bedriver verken bønn eller hor.

ikke noe for stort
ikke noe for lite

jeg er det du gjør meg til
i meg bor det ingen
jeg vil, jeg vil

jeg gråt med regnet
jeg dekket jorden med snøen
jeg svømte over landet med sjøen
jeg ilte avsted inni luften
jeg svulmet i jorden

ikke noe for stort
ikke noe for lite

jeg eies av ingen
jeg kan ikke fanges
jeg kan brukes
jeg er ordet dualitet.