Sluttord - Iliuka - 14. 01. 2009.

Der er tiden for at hvile sine tanker. Der er tiden for at se nytimens fødelser. Der er tiden for at se at alt hva der var, kommer ei tilbake. Om den så skuer ikring sitt selv på sin klodes bevissthet, så vil den se der er forendringer i noget for hva der tales menneskebarnets sivilisasjonens adferd. For hvorledes der óg er til påvirkninger av hva der tales den galaktiske ytre kollektive bevissthet, er óg for at se, at stundom kan der være lik smerter og stundom kan der være lik lengsler og sorg for at noget passerer inn portalen. Dog der er efter at portalen er passeret der bringes til ny helbredelse, iakttagelse av det nye rum der er skapet for menneskebarnet. Så er der óg for at der stundom vil bæres lengsler til det gamle rummet. Dog like fullt skal den se hva den forlater. For hvorledes den forlater noget er óg for at skape friheter og forløsninger og villigheter til at erkjenne den nye kraft der vokser frem. For ei kan nogen holde tilbake et frø der lenges for at fødes, så er der og for Moder Jords tilstander. Så er der óg for hele delen av galaksens tilstander. Alt er vibrerende i høyere svangerske vibrasjoner for at så fødes til nye frekvenser. Tungt er der stundom for menneskebarnet at se, dog like fullt vil den erfare de nytanker der vokser. Kraften er til nu for at se den spirituelle del av sitt selv og at våge at fremvise den del av sitt selv i det ytre blant menneskebarn. Således vil den óg se hvorledes gamle portaler vil lukkes. Der er rikers portaler, der er tilstanders portaler og der er myntverdiens portaler. Alt er der for at omskapes til nye enheter og til nye opplevelser for hvorledes rettvishetens kilder endelikt skal flomme. Derigjennom skal den óg se for hvorledes den skal bære varsomheter med at holde fast i det gamle der var. Om der så lenges til noget at søke til de andre riker, om der er syd eller nord, så gjør vel så. Om der lenges efter hva der tales de fjerne galakser til sin moderplanet av tidligere inkarnasjoner, så er det dog av materiske begrensenheter. Like fullt skal den søke noget at endre den kraft den lever her og nu. Ei skal den søke at vegre for at fremvise hvem den er og hva den er når den er. Den skal våge at vise at den ER. Således er der óg til at skape alt bedre og tydeligere kommunikasjoner for menneskebarn ikring. Våge at se den nye forbindelse der er hvorledes den ser den nye forbindelse igjennom hva der visiteres sin Moder Jord. Der finnes livsvesener der er av synligheter gjennom lys, der finnes livsvesener der er av synligheter gjennom skygger, likefullt ER de. For der óg representerer skyggen og lyset av menneskebarnets livsvesen. Alt ER der. Og alt hva der var, er noget at mistes. Alt hva der kommer, kan den selv ei noget vente på. Dog den skal søke at være tilstede for at være portalen den selv åpner. Så er den beredt, og så påkaller den sjelen sin berettigelse til at mottage hva der er i forvandlingens stund. Langsomheter vil der oppleves i menneskebarns øyne, dog like fullt i en galaktisk tid der er et hastigt moment. Der er nu den skal velge sitt liv at leves. Der er nu den skal søke at erkjenne sitt sted at være. Der er nu den skal lytte til hva der tales Hopi-indians energi at tales. For hvorledes den gjennomsøker sine egne tanker; Hvor lever den? Og hva er den? Bær fram den frukt der er, for sjelen ønsker at leves. Tenk ei og undres ei så meget. Lenges den for at skape kolører, så gjør vel så. Lenges den efter at visitere riker ikring, så gjør vel så. Dvel ei så meget, for i mellom-tiden den dveler sitt liv at være, så farer livet forbi. Der er her og nu den lever. Eftertenksomheter kan óg skape hinder for livet at flomme. Dog våge at se at alt hva der er i den store skaperånd, alt hva der er i den galaktiske betydelse, er at tillate at blomens nektar flommer. Så er det vel for alt liv.

Vi takker for ilden og alt hva den bestråler.
Vi takker for menneskebarns lys og alt hva der bestråler.
Vi takker for vokteres lys og alt hva der bestråler.
Velsign eders stier og våg at være i livet.

Konu Ekatah.