Spørsmål: Når en sjel har samlet alle sine fragmenter, så lurer jeg på om det er delene av alle liv og at den da er forenet med den store skaperånd – «The Spirit of the White Eagle»?
Svar: For hvorledes menneskebarn søker, der fattes at minnes ulike inkarnasjoners opplevelser, dog alt hva den høster av erfarenheter er hva der bygger en menneskebarns sjel. Om den så kunne minnes alle sine liv, den ville søke alt at korrigere sine stier for at så se hvorledes den lever ut sin sjels viljer. Gjennom liv efter liv, den samler hva der tales fragmenter av sjelens opprinnelser. Derigjennom, efter megen inkarnasjoner den kjenner helhetens tanke, for alt hva der vokser gjennom ulike liv er òg i hva der tales sine bevisstheter. Tiden den kjenner bevissthetens høyder, den òg er tilknyttet hva der tales den galaktiske bevissthet. Således er der ei noget at lenges for, der er alt hva den gjør under denne stund. For hvorledes menneskebarn søker, så skal den ei spørge; «Hvorfor den er her ved denne ild?», for der finnes ei nogen tilfeldigheter. Den skal spørge; «Hvorledes
kan den alt mere være her - i sitt eget selv og i sin nestes hjerter?». Alt således bygges der gjennom livsimpulsens kraft, for hva der tales kjærlighetens vibrasjoner er rådende for heledelen av galakser. Således den bliver at se hva den vokser i fullkommenheter ved at våge at være lik den er i dette nu. Konu ekatah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar