tirsdag 26. august 2014

Om å tolke det som er her før natta tar det med seg

Atter en dag som virker som om den ikke vet hva den vil.  Det er ikke været som er ustadig og heller ikke er det noe annet som vakler, men det er liksom det ligger et ubestemmelig teppe over hele denne tilstanden med tilhørende natt.  Det er som om den vil si at den kan komme med nye påfunn hva tid som helst. Og det tror jeg på, sjøl om jeg ikke har truffet denne dagen før og blitt kjent med den.  

Det er noe som sier meg, at den snakker sant.  Jeg tror de fleste dagene vi treffer nå, er av det sannferdige slaget. Tar vi hele verden i betraktning, så er det nok noen dager ennå som ikke helt er til å stole på, men de er ikke så mange og heller ikke er de så ofte på vandring. Du kan bruke litt tid på å finne ut hvilket land de eventuelt er fra, det er kanskje ikke så vanskelig å ta en tipperunde på dét.

Det er kanskje lurt å heve seg litt over hverdagen, kanskje vi kan si alle dagene, sånn til alle tider vil det være lurt, eller ...?  Jeg tror jamen flere gjør det nå.  Det ble tatt seriøst opp i en avis nettopp, at det var for mye flying.  Hva er det som gjør at nye tanker som detter ned i en person, plutselig er i alle på det samme tidspunktet.  Er det tegnet på at vi er én?  Eller er det noe annet som forteller sin historie?

Og hvorfor vrimler det av oss hvis vi er en, det vil jeg vite. Har vi øyne med innlagt vrimling, eller er det noe fjernstyrt noe som vrimler.  Det er så mye rart nå om dagen som kan settes i bevegelse, så det er ikke godt å si hva neste vrimling er.  Før var det mye rart også, men det var oppe i lufta, men nå har noen tatt det ned på bakken. Hvem tok det som vrimler ned på bakken? 

Så er det noe som nesten er det motsatte og det er svarene politikerne skal gi.  Det er sjelden vi får høre at de svarer nå, fordi noe nytt er på trappene.  Et spørsmål stilles til en politiker, men ingen svarer på dette spørsmålet.  Journalisten som spør venter på svaret, tilhørerne venter på svaret og andre tilfeldige som har hørt spørsmålet har blitt interessert, men svaret uteblir.  Alt blir fjollete på høyt nivå.

Den siste jeg hørte nå, som av en eller annen grunn sto fram som om han hadde et avhengighetsforhold til en ukjent type, følte ingen forpliktelser overfor oss og lisensen vi betaler for å høre nettopp på slike som skal utspørres og gi svar gjennom det vi betaler for å lytte til.  Denne politikeren var så klart en høyremann som hørtes ut til å ha lang erfaring i å ikke gi sannhetens svar. Er det slik det er der?

Fra tilhørerbenken minner det om krigstid og frekvensene daler.  Spør heller en annen gjøk, da får du iallefall et goko - det fineste svaret du kan lytte til.  Nei, la oss legge vår verden i tretoppene, der er det et mye sannere, hederligere og mer rettskaffent liv enn ved treets andre ende.  Så kan høyrepolitikere og andre i samme sekken bare gå der å passe alle de hemmelighetene vi andre ikke skal høre.

Interessante er de så allikevel ikke - verken svarene eller svarerne!  Jeg tror det er på tide at vi stiger i mange slags former og på mange slags nivåer, så holder vi oversikten sjøl.  Da kan alle de andre retningene være så usannferdige de bare ønsker og tror de må være, vi er der oppe og blir overgitt de svarene som befinner seg der.  Alle forstår at det er svar fra høyden - noe annet er ikke etterspurt.

Tukáte

Ingen kommentarer: