Ja, det gjør det virkelig. Det kjennes veldig godt og det merkes på så mye annet også - enn det jeg opplever og det jeg tenker, jeg merker det på andre mennesker rundt meg også.
Før var vi ett sted som føltes som det, ett sted. Der var vi hele tida. Det var livet på Jorda og det var Jorda. Nå er vi hele tida i siget virker det som, men vi har ikke flyttet oss fra Jorda. Sagt med andre ord, er det vel tida rundt oss som beveger seg kanskje. Jeg vet forresten ikke noe om hvordan tida lever, eller om den er i en annen tilstand rundt meg. Jeg vet ikke noe om tida, eller om den i det hele tatt bærer navnet TID. Men det er et ord vi alle er kjent med og som vi tar som en selvfølge og som vi hører uttalt hele tida fordi vi bruker det alle sammen - hele tida.
Kanskje er det ikke noe som helst, men bare noe mennesker opplever og har brukt for å gjøre seg forståelig - til alle tider. Det kan jo godt være slik også, uansett hva såkalte spesialister ville korrigert akkurat nå, i dette øyeblikk, hvis de hadde hatt muligheten. Men saken er at jeg er så glad for at jeg ikke har noen jordisk utdannede spesialister til å arrestere ord og uttrykk her nå. Supert er det at de ikke er her og kan blande seg inn.
Men over til tida vi begynte med. Ofte snakker vi om tid som om det er en konkret størrelse vi kan ta på. Det er det jo ikke. Tida er et spøkelse som vi har tatt til oss som noe vi hver enkelt eier. Alle merkedagene vi har hver enkelt, det er våre dager. Et stykke tid som vi kaller dag og natt, og klipper ut som våre liksom! Tida er i allefall noe alle er opptatt, med og av, fra oppvåkninga tidlig på dag til innsovninga en god del timer seinere.
Hver enkelt kan tenke videre på dette fenomenet som har opptatt en stor del av våre tanker fra vi begynte å stavre å gå her på planeten og til vi har nådd milliarder av år seinere. Dette livet, dette livet. det har mange varianter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar