SaLuSa ser at vi går her og synes livet står i stampe, men forteller oss at det nærmest stormer framover. Forstå det den som kan, jeg synes alt har hengt seg opp! Men SaLuSa er ustoppelig; endringene fører oss framover og de er til og med 'bemerkelsesverdige', sier han. Det er så påtrengende, at ikke noe kan stoppe det som er i ferd med å skje. Det er altså den Nye Tida som brøyter seg innover oss og lar alt skje. Vi er del av en kompleks plan som også omfatter at hver smitt og smule av Mørke skal forsvinne fra Jorda. Heretter er det Lyset som skal råde.
Mørket har innbilt både seg sjøl og oss at de er Mestere, men deres skjebne er soleklar - de er ferdige. De skal forsvinne. De har ingen plass å oppholde seg når Lyset slås på for fullt. Men ikke alle jordboere er fullt ferdige med jordelivet. De har mye mer de vil utrette i denne dimensjonen før de sier farvel. Derfor må noen være ivrig opptatt med å vekke slike dormende sjeler som egentlig er reiseklare, men de bare somler rundt på 'perrongen' og tror de har god tid. De tas hånd om og kommer på sin riktige plass de også når avreisen skyter fart.
Mørket har innbilt både seg sjøl og oss at de er Mestere, men deres skjebne er soleklar - de er ferdige. De skal forsvinne. De har ingen plass å oppholde seg når Lyset slås på for fullt. Men ikke alle jordboere er fullt ferdige med jordelivet. De har mye mer de vil utrette i denne dimensjonen før de sier farvel. Derfor må noen være ivrig opptatt med å vekke slike dormende sjeler som egentlig er reiseklare, men de bare somler rundt på 'perrongen' og tror de har god tid. De tas hånd om og kommer på sin riktige plass de også når avreisen skyter fart.
Det kan kanskje se litt smålåtent ut enda for mange, men det tar ikke så lang tid før panoramautsikten åpner seg og tilskuerne bare måper av beundring og glede. Våre Lysvesenposisjoner begynner snart å demre for de fleste av oss, og dermed skaper det både liv, røre og vill glede. Vi er godt vant med å rote rundt. Vi har rotet rundt på Jorda, og vi har falt til uante dybder kalt både middelalder og det som dypere var. Dette har vært en forfriskende, men også en traurig læretid. Nå er den over - slutt for alltid og vi pakker ryggsekken for å forlate lærestedet.
Det er fritt fram for glede og latter. Vi vet og forstår at vi ikke skal ta toget verken oppover eller nedover. Dette med toget, perrongen og reiseeffektene er bare staffasje brukt for å gjøre bildet av den nye tida så realistisk som mulig. Vi drar ingen 'steder' i den praktiske verden. Nei da. Vi blir hvor vi er, men vi maler med bred pensel i ordenes verden for å vise følelsenes ville ferd i dette 'himmelrittet'. Vi slår helt sikkert Peer Gynt i hans ville ferd over himmelen, men den gode Per Gynt lærte oss noen knep, og de er gode å ta med på denne turen. Se det for deg.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar