Jeg er ansvarlig for det jeg ser.
Jeg velger de følelsene jeg opplever.
Jeg avgjør hvilket mål jeg vil nå.
Alt hva som synes å skje meg, ber jeg om.
Jeg mottar som jeg har bedt.
tirsdag 30. desember 2008
mandag 29. desember 2008
onsdag 24. desember 2008
Begyndelsen
Av Stig Boye Petersen
En væren. En evig væren. Et punkt uden udstrækning, inde holdt i sig selv – uudholdelig kedeligt. Nysgerrighed. Hvad er jeg? Jeg er den, der er. Hvad er det så? En idé, en tanke. Et lys. Jeg er et lys.
Men jeg ser intet, véd intet. Altså må jeg gøre noget ved det. Jeg rører på mig. En impuls farer ud fra mig. Ud vil sige bort fra mig, i alle retninger. Og dog er det mig selv, jeg producerer ud fra mig selv. Jeg rørte på mig, og se – jeg er altomfattende. Jeg har skabt noget, jeg har skabt rummet, æteren.
Denne æter er noget og alligevel intet. Det har ingen karakter, ingen egenskaber, ingen substans. Jeg må splitte det op, isolere det. Altså skaber jeg lys, men har dermed også skabt mørke - fravær af lys.
Men det er stadigvæk ikke nok. Det er ensartet, en homogen masse, der det ene øjeblik er lys, det næste mørke. Det er åbenbart ikke tilstrækkeligt at skabe dualitet. Jeg er nødt til at isolere denne æter. Altså må jeg opfinde tiden, skabe tiden, sådan at mine projektioner, mit lys, splittes op i enkelte lysglimt.
Det var meget bedre. Ét glimt, og æteren er lys; et fravær af glimt, og æteren er mørk, men stadig homogen.
Jeg får en ny idé. Jeg splitter mig selv op. I en mandlig og en kvindelig dual. To principper, der gensidigt tiltrækker hinanden, fordi de tilsammen supplerer hinanden, gendanner mig til den fuldkomne, helheden, igen. Men de kan kun tiltrække hinanden, hvis de er adskilt.
Nu har jeg to principper: Lys og mørke, feminin og maskulin. Disse bruger jeg til at danne et energikors, hvormed jeg kan binde æteren i adskilte bestanddele. Og straks er der områder af mit vibrationsunivers, der er lyse, og andre, der er mørke. Hov, jeg har allerede skabt udstrækning og tid og dermed et univers.
Nu behøver jeg ikke at foretage mig mere, men kan nøjes med at se til, selv om det er mig selv, der leger. Mine vibrationer tiltrækker eller frastøder hinanden, finder sammen to og to eller i større klumper, vibrerer i stadig nye mønstre, der vekselvirker med hinanden.
Det er dog ikke nok for mig. Jeg vil skabe en større mangfoldighed og sænker frekvensen på mine vibrationer. Nu finder frekvenserne sammen og forbliver sammenknyttet i mønstre længere tid ad gangen.
Og en ny tanke falder mig ind: Alle mine vibrationer skal lære, og jeg vil selv studere dem og blive klogere. Derfor udruster jeg dem med et sind og en notesblok, en sjæl. De får lov til at virke og gøre erfaringer og skrive dem ned, og jeg kan hele tiden kigge dem i kortene.
Det nødvendiggør, at jeg er til stede i hver eneste svingningskreds, som jeg nu kalder atomer på dette lave vi brationsniveau, og jeg giver derfor hver enkelt svingningskreds en dråbe af mit evige jeg, min ånd. Og dog er jeg stadig hel og udelt.
Det er naturligvis begrænset, hvor meget hver enkelt af mine manifestationer kan fatte, hvis de skal kunne overskue deres egen illusoriske virkelighed, og jeg beskytter derfor mine manifestationer med andre bølgemønstre. Det inderste kalder jeg krop; det næste er en sort kåbe, der beskytter kroppen og det dertil knyttede sind eller sjælen mod mit uendelige hav af viden, der ellers ville få dem til at gå fuldstændig agurk. Tredje lag er auraen, der beskytter de enkelte indre celler mod andre af mine nu særdeles varierende ud strålinger. I alt udstyrer jeg mine manifestationer med foreløbig fem ”legemer”, det ene finere, mere æterisk end det an det.
Nu mangler jeg blot at indgyde mine manifestationer liv. Jeg snor min lysenergi i spiraler, den ene uden på den anden, vinkelret på hinanden, og fylder mit ganske univers op dermed. Det er selve min essens, livskraften, der nu opfylder mellemrummet mellem mine atomers byggesten og de deraf sammensatte manifestationer.
Tyst og usynligt gennemtrænger jeg således alt det skabte, giver det evig væren, evig beståen. Jeg undersøger det skabtes erfaringer, gemmer det i mit evige nu; men er én af mine manifestationer i harmoni med mig, kan den få adgang til mit arkiv. Og en englefødsel er i sin vorden.
Mine børn! I evigheder har jeg ventet på jer – set med jeres øjne – men en dag kan jeg favne en ny engel.
En væren. En evig væren. Et punkt uden udstrækning, inde holdt i sig selv – uudholdelig kedeligt. Nysgerrighed. Hvad er jeg? Jeg er den, der er. Hvad er det så? En idé, en tanke. Et lys. Jeg er et lys.
Men jeg ser intet, véd intet. Altså må jeg gøre noget ved det. Jeg rører på mig. En impuls farer ud fra mig. Ud vil sige bort fra mig, i alle retninger. Og dog er det mig selv, jeg producerer ud fra mig selv. Jeg rørte på mig, og se – jeg er altomfattende. Jeg har skabt noget, jeg har skabt rummet, æteren.
Denne æter er noget og alligevel intet. Det har ingen karakter, ingen egenskaber, ingen substans. Jeg må splitte det op, isolere det. Altså skaber jeg lys, men har dermed også skabt mørke - fravær af lys.
Men det er stadigvæk ikke nok. Det er ensartet, en homogen masse, der det ene øjeblik er lys, det næste mørke. Det er åbenbart ikke tilstrækkeligt at skabe dualitet. Jeg er nødt til at isolere denne æter. Altså må jeg opfinde tiden, skabe tiden, sådan at mine projektioner, mit lys, splittes op i enkelte lysglimt.
Det var meget bedre. Ét glimt, og æteren er lys; et fravær af glimt, og æteren er mørk, men stadig homogen.
Jeg får en ny idé. Jeg splitter mig selv op. I en mandlig og en kvindelig dual. To principper, der gensidigt tiltrækker hinanden, fordi de tilsammen supplerer hinanden, gendanner mig til den fuldkomne, helheden, igen. Men de kan kun tiltrække hinanden, hvis de er adskilt.
Nu har jeg to principper: Lys og mørke, feminin og maskulin. Disse bruger jeg til at danne et energikors, hvormed jeg kan binde æteren i adskilte bestanddele. Og straks er der områder af mit vibrationsunivers, der er lyse, og andre, der er mørke. Hov, jeg har allerede skabt udstrækning og tid og dermed et univers.
Nu behøver jeg ikke at foretage mig mere, men kan nøjes med at se til, selv om det er mig selv, der leger. Mine vibrationer tiltrækker eller frastøder hinanden, finder sammen to og to eller i større klumper, vibrerer i stadig nye mønstre, der vekselvirker med hinanden.
Det er dog ikke nok for mig. Jeg vil skabe en større mangfoldighed og sænker frekvensen på mine vibrationer. Nu finder frekvenserne sammen og forbliver sammenknyttet i mønstre længere tid ad gangen.
Og en ny tanke falder mig ind: Alle mine vibrationer skal lære, og jeg vil selv studere dem og blive klogere. Derfor udruster jeg dem med et sind og en notesblok, en sjæl. De får lov til at virke og gøre erfaringer og skrive dem ned, og jeg kan hele tiden kigge dem i kortene.
Det nødvendiggør, at jeg er til stede i hver eneste svingningskreds, som jeg nu kalder atomer på dette lave vi brationsniveau, og jeg giver derfor hver enkelt svingningskreds en dråbe af mit evige jeg, min ånd. Og dog er jeg stadig hel og udelt.
Det er naturligvis begrænset, hvor meget hver enkelt af mine manifestationer kan fatte, hvis de skal kunne overskue deres egen illusoriske virkelighed, og jeg beskytter derfor mine manifestationer med andre bølgemønstre. Det inderste kalder jeg krop; det næste er en sort kåbe, der beskytter kroppen og det dertil knyttede sind eller sjælen mod mit uendelige hav af viden, der ellers ville få dem til at gå fuldstændig agurk. Tredje lag er auraen, der beskytter de enkelte indre celler mod andre af mine nu særdeles varierende ud strålinger. I alt udstyrer jeg mine manifestationer med foreløbig fem ”legemer”, det ene finere, mere æterisk end det an det.
Nu mangler jeg blot at indgyde mine manifestationer liv. Jeg snor min lysenergi i spiraler, den ene uden på den anden, vinkelret på hinanden, og fylder mit ganske univers op dermed. Det er selve min essens, livskraften, der nu opfylder mellemrummet mellem mine atomers byggesten og de deraf sammensatte manifestationer.
Tyst og usynligt gennemtrænger jeg således alt det skabte, giver det evig væren, evig beståen. Jeg undersøger det skabtes erfaringer, gemmer det i mit evige nu; men er én af mine manifestationer i harmoni med mig, kan den få adgang til mit arkiv. Og en englefødsel er i sin vorden.
Mine børn! I evigheder har jeg ventet på jer – set med jeres øjne – men en dag kan jeg favne en ny engel.
lørdag 20. desember 2008
fredag 19. desember 2008
torsdag 11. desember 2008
Olav H. Hauge
Elvane møtest frå kvart sitt fjell.
Grip kvarandre i hendene.
Blandar sin song og sitt blod.
Held fram einige, sterkare,
snåvar ikkje so lett i steinane:
Turskodd skal ingen vassa oss no!
Grip kvarandre i hendene.
Blandar sin song og sitt blod.
Held fram einige, sterkare,
snåvar ikkje so lett i steinane:
Turskodd skal ingen vassa oss no!
tirsdag 9. desember 2008
Games People Play - Be Original
Tobias: Next on the list. You say, “Tobias, how come it’s not working out? How come life sucks? How come I try and try and try and it never works out? How come I’ve done everything you’ve told us to do and my life is still a mess?” Well, a very easy reason – you’re not going to like me for this – you’re playing a game. You’re playing a game, that’s it. You love this game, I hate to say. You love this disaster plan. You love when things aren’t working out. You love to blame other people, and you really, really, really love to blame yourself.
Be Original
Being original means being original. Stop relying on what you’ve done in the past or what other people have done to create the template for your life. Original means new, never been done before. Original means coming from deep inside of you – your creativity, your uniqueness, your oneness with Self.
Be Original
Being original means being original. Stop relying on what you’ve done in the past or what other people have done to create the template for your life. Original means new, never been done before. Original means coming from deep inside of you – your creativity, your uniqueness, your oneness with Self.
Trusting Yourself
Tobias sier: Now, all the voices and all of the memories come flooding back in reminding you of the times where you have screwed up, not just this lifetime but many. It says, “You’re going to trust who? You?! It’s easier to trust a guardian angel. It’s easier to trust Tobias. Anybody but you.” The true leap comes when you go beyond the concepts of life and death, success and failure, and absolutely trust yourself.
It’s one of the greatest challenges a human will ever face, but also the easiest, easiest challenge the human will ever face. You have to make the choice. Are you going to make it a difficult challenge or are you going to make it an easy one? Lack of trust is causing you great distress in your life right now. It’s taking your energy away. This thing called divine essence wants that trust, wants to be able to come into your life, wants to be a part of your life right now.
It’s one of the greatest challenges a human will ever face, but also the easiest, easiest challenge the human will ever face. You have to make the choice. Are you going to make it a difficult challenge or are you going to make it an easy one? Lack of trust is causing you great distress in your life right now. It’s taking your energy away. This thing called divine essence wants that trust, wants to be able to come into your life, wants to be a part of your life right now.
Human Angels
Tobias sier: And perhaps there’s an important thing to be learned from Chez for each one of you – total compassion and love for other humans. You don’t have to be a guardian angel in service in the other realms to take on that role, to have total love and compassion for yourself. For yourself.
Illusjoner & desillusjoner
Tobias sier:
Humans ... humans are so, so dearly loved by those in your angelic families, so dearly loved by those who work with you, so dearly loved by all of the beings in all of the many dimensions, because you set up some of the most difficult and challenging conditions. You set up the biggest games, the greatest illusions, the deepest delusions, and then you go play in them. And what an amazing thing. Oh, not a bad thing at all. A thing of lessons and experiences and growth.
Humans ... humans are so, so dearly loved by those in your angelic families, so dearly loved by those who work with you, so dearly loved by all of the beings in all of the many dimensions, because you set up some of the most difficult and challenging conditions. You set up the biggest games, the greatest illusions, the deepest delusions, and then you go play in them. And what an amazing thing. Oh, not a bad thing at all. A thing of lessons and experiences and growth.
mandag 8. desember 2008
Læretiden er endt
Innsikt - 22. 09. 2008
Vi lever her på Jorda som del av Kilden. Vi er kommet fra Kilden til Jorda for å være med på en oppdagelsesferd i 3D. Vi ble ikke sendt ut hel og i stand til å forstå det vi skulle foreta oss. Nei, tvert i mot, alle våre evner ble redusert og begrenset til det ugjenkjennelige. Vi skulle også oppleve den begrensede siden. Vi ble utstyrt med delt hjerne - høyre og venstre halvdel. Vi fikk Tidslinjen å slåss mot. Vi fikk Dualismen/Polariteten. Den høyre hjernehalvdelen hvor ånden oppholder seg, fikk meget kummerlige kår - den ble redusert til bare noen blaff av kreativitet i ny og ne.Men likevel, ut av denne dualismen ble det skapt mye, inkludert strev, kriger, tap og hevn, så vel som tiltrekning, kjærlighet, glede og overflod. Det er noe å tenke over! Vi vokste i bevissthet. Den venstre halvdelen fikk utdelt logikken. Den vant fort over den sterkt avgrensede høyrehjernen. På grunn av dimensjonen vi levde i var det naturlig med venstrehjernens logikk - alt hadde en motpol og måtte ha det - i 3D. Uenighet ble løst på den hardeste måten - deg eller meg. På dette fundamentet bygde vi vår verden så godt vi fikk det til. Vi sloss og vi kjempet oss gjennom Tiden - den hørte med til dualismen, men var helt ny og ukjent for oss som kom fra Helheten. Vi var vant til å se alt sammen som en Helhet, nå skulle vi orientere oss i dette oppdelte, dualistiske tidsperspektivet. Den virkelige prosessen med utviklingen - evolusjonen som vi har gått igjennom i dualismen - foregår/har foregått på den andre - den usynlige siden. For oss som levde midt oppe i denne evolusjonen var ikke poenget så klart. Livet ble ofte dømt på verste måte, men de dualistiske tankeeksperimentene har hjulpet oss gjennom berg og dalbanen på Jorda - har lokket oss med seg til der vi nå er - ved den siste overgangen. Hvis vi klarer blikket litt nå, ser vi konturene av noe nytt. Kroppen er nøkkelen. Se innover. Det er ikke lenger nødvendig å se i det ytre etter råd og bekreftelser. Kjenn etter hva du føler. Er det vanskelig, så pust - og kjenne etter igjen. Valgene er ikke lenger enten eller, det er både og - i det uendelige.
Spillets brikker er - Ånden og Materien. Aktøren er Mennesket. Ånden er usynlig for det blotte øyet. Det er bare materien som er synlig for oss. Hittil har vi foretrukket det synlige, men ånden (usynlig) kommer mer fram etterhvert som følelsene blir lyttet til. Utfordringen for mennesket har vært å navigere eller bruke brikkene innsiktsfullt i alt dette virvaret. Dette er den største utfordringen mennesket har tatt på seg, men som nå er ved sin avslutning. Sett fra et annet perspektiv, så kan vi si at ånden bruker materien som vi, mennesker, bruker modellerkitt ! Vi formes først, så 'brennes' vi og stilles ut og gjør nytte som noe, for noen - knuses og gjenvinnes - i en evig spiral. Det skal godt gjøres å følge med, liv etter liv. Heldig da at omdreiningen - den store på 260 000 år, har gitt oss mulighet til å rette opp det vi ikke fikk med oss i første omgang! Og vi har hengt med, enda Jorda har vært inne i mange slike store sykluser i hele vår levetid i milliarder av år - 16 i alt. Det er mange små runder eller sykluser inne i de 260 000. Siden vi har valgt det, er vi nødt til å være med i dette spillet - ellers blir ikke materien vi legger beslag på - godt nok bearbeidet. Materien skal bli til Lys - enda større - enda sterkere - enda mer strålende enn den noensinne har vært.
Nå - i det 21. århundre - er den siste, store omdreiningen ferdig for godt og vi avanserer - gjør kvantespranget tilbake til Kilden med 'lasten' vår - ånden/lyset vi har skapt av materien gjennom milliarder av år. Den forutbestemte stien på Jorda gjør en sving nå, og vi er på tilbakevegen. Vi er tatt ut av 'ovnen' som absolutt ferdige og fullstendige. Vi er FRI. Det betyr i vårt tilfelle; De to hjernehalvdelene har funnet hverandre igjen og samarbeidet starter på nytt. Det er resultatet av alt det vi har lært i 3D. Det begynte med deling av hjernen, som nå er blitt HEL. Læretiden i 3D er over!
Tukáte
Vi lever her på Jorda som del av Kilden. Vi er kommet fra Kilden til Jorda for å være med på en oppdagelsesferd i 3D. Vi ble ikke sendt ut hel og i stand til å forstå det vi skulle foreta oss. Nei, tvert i mot, alle våre evner ble redusert og begrenset til det ugjenkjennelige. Vi skulle også oppleve den begrensede siden. Vi ble utstyrt med delt hjerne - høyre og venstre halvdel. Vi fikk Tidslinjen å slåss mot. Vi fikk Dualismen/Polariteten. Den høyre hjernehalvdelen hvor ånden oppholder seg, fikk meget kummerlige kår - den ble redusert til bare noen blaff av kreativitet i ny og ne.Men likevel, ut av denne dualismen ble det skapt mye, inkludert strev, kriger, tap og hevn, så vel som tiltrekning, kjærlighet, glede og overflod. Det er noe å tenke over! Vi vokste i bevissthet. Den venstre halvdelen fikk utdelt logikken. Den vant fort over den sterkt avgrensede høyrehjernen. På grunn av dimensjonen vi levde i var det naturlig med venstrehjernens logikk - alt hadde en motpol og måtte ha det - i 3D. Uenighet ble løst på den hardeste måten - deg eller meg. På dette fundamentet bygde vi vår verden så godt vi fikk det til. Vi sloss og vi kjempet oss gjennom Tiden - den hørte med til dualismen, men var helt ny og ukjent for oss som kom fra Helheten. Vi var vant til å se alt sammen som en Helhet, nå skulle vi orientere oss i dette oppdelte, dualistiske tidsperspektivet. Den virkelige prosessen med utviklingen - evolusjonen som vi har gått igjennom i dualismen - foregår/har foregått på den andre - den usynlige siden. For oss som levde midt oppe i denne evolusjonen var ikke poenget så klart. Livet ble ofte dømt på verste måte, men de dualistiske tankeeksperimentene har hjulpet oss gjennom berg og dalbanen på Jorda - har lokket oss med seg til der vi nå er - ved den siste overgangen. Hvis vi klarer blikket litt nå, ser vi konturene av noe nytt. Kroppen er nøkkelen. Se innover. Det er ikke lenger nødvendig å se i det ytre etter råd og bekreftelser. Kjenn etter hva du føler. Er det vanskelig, så pust - og kjenne etter igjen. Valgene er ikke lenger enten eller, det er både og - i det uendelige.
Spillets brikker er - Ånden og Materien. Aktøren er Mennesket. Ånden er usynlig for det blotte øyet. Det er bare materien som er synlig for oss. Hittil har vi foretrukket det synlige, men ånden (usynlig) kommer mer fram etterhvert som følelsene blir lyttet til. Utfordringen for mennesket har vært å navigere eller bruke brikkene innsiktsfullt i alt dette virvaret. Dette er den største utfordringen mennesket har tatt på seg, men som nå er ved sin avslutning. Sett fra et annet perspektiv, så kan vi si at ånden bruker materien som vi, mennesker, bruker modellerkitt ! Vi formes først, så 'brennes' vi og stilles ut og gjør nytte som noe, for noen - knuses og gjenvinnes - i en evig spiral. Det skal godt gjøres å følge med, liv etter liv. Heldig da at omdreiningen - den store på 260 000 år, har gitt oss mulighet til å rette opp det vi ikke fikk med oss i første omgang! Og vi har hengt med, enda Jorda har vært inne i mange slike store sykluser i hele vår levetid i milliarder av år - 16 i alt. Det er mange små runder eller sykluser inne i de 260 000. Siden vi har valgt det, er vi nødt til å være med i dette spillet - ellers blir ikke materien vi legger beslag på - godt nok bearbeidet. Materien skal bli til Lys - enda større - enda sterkere - enda mer strålende enn den noensinne har vært.
Nå - i det 21. århundre - er den siste, store omdreiningen ferdig for godt og vi avanserer - gjør kvantespranget tilbake til Kilden med 'lasten' vår - ånden/lyset vi har skapt av materien gjennom milliarder av år. Den forutbestemte stien på Jorda gjør en sving nå, og vi er på tilbakevegen. Vi er tatt ut av 'ovnen' som absolutt ferdige og fullstendige. Vi er FRI. Det betyr i vårt tilfelle; De to hjernehalvdelene har funnet hverandre igjen og samarbeidet starter på nytt. Det er resultatet av alt det vi har lært i 3D. Det begynte med deling av hjernen, som nå er blitt HEL. Læretiden i 3D er over!
Tukáte
torsdag 4. desember 2008
Ny bevissthet
Ny bevissthet arbeider slik; Velg at det du skal si eller lage - må fylles med ny bevissthet - så er den der. Det er ikke lenger nødvendig å meditere eller si bestemte ord - det er gammel metode. Jeg forstår dette slik; hvis vi bruker et litt mer 'romslig' språk - ikke tvinger det inn i gamle, negative begreper, men velger andre 'rundere' ord - da fylles ordene og hele meningen med NY bevissthet og alt ordner seg rundt oss. Den nye bevisstheten er mye klokere enn den gamle. Be Ny bevissthet ordne opp - og den gjør det!
Slik arbeider energi
Akkurat som en skulptør arbeider for å skape en gjenstand han ser for seg, på samme måten vil
enhver målrettet energi forvandle et hvilket som helst potensiale slik at forestillingen blir til virkelighet.
enhver målrettet energi forvandle et hvilket som helst potensiale slik at forestillingen blir til virkelighet.
mandag 1. desember 2008
Snakk med vannet, sier Iliuka
Hvorledes den søker at se, så er der tiden for at sortere hva der var og hva der bliver. Der er klokt at den ser hvorledes der er høstet visdom om hva der tales programmeringer av vannets molekyler. Vannet er alt i større dimensjoners betydelse, enn hva menneskebarn tror. Således er der og i hva den søker noget i tider den kaster vann på sitt selv for at rene sitt legeme, så er der og for at tale til vannet. Ei dog vannet den drikker. Vannet den søker at drikke, skal der søkes noget at forpleies med omsorg. For lik den så spreder til god kjærlighets kraft for vannet, så er der og lik den spreder til kraften til de oceaner der skal blive inn i tiden. For tiden der er nu og for at skape transformasjoner for alle molekylære strukturer på sin jord. Der finnes molekyler der ei utholder de nye frekvenser, og der finnes molekyler der vil dannes til nye substanser i tiden der kommer nu. Således er der noget lik den kan se; der er av fysiske, der er av psykiske og der er av mentale, og der er av galaktiske forendringer den bliver til at bemøtes nu. Derigjennom vil den veie og måle sine verdier; hvorledes den bemøter menneskebarn, hvorledes den favner om kjærligheten til sitt selv, hvorledes den favner om kjærligheten av sitt neste, hvorledes den er lik en kvalité av et menneske, så er der viktigt. Konu Ekatah.
Hvorfor flokkes vi rundt Iliuka
Iliuka sier;
Lik der er for så i tiden at se, alt hva der fødes er lik transformasjoner for hvorledes der og er i ulike riker på din klode der er samlet menneskebarn under denne sols fall. Således er den kallet, og således er der for tiden at se hvorledes den i gemensam energi kan søke at manifestere til visdom for at menneskebarn skal se og at forstå. Således er der og i de store tiders komme, hvorledes den bringer nye visdommer inn av hjertet og til at spredes lik vinder over store marker. Lik den og søker, så er der lik at samle sitt selv nu at se og at måle og at veie verdier i livet. Alt er der til at skapes i forendringer for hvorledes der bliver alt fjernere i horisonter at se til hva der var, - alt for således at skape nye horisonter for timer der kommer. Der er tiden der har kallet for sådan ild. Konu Ekatah.
Hvorledes den søker, så er der noget den ser hva den har høstet sine idéer ifra. Dog, der er like fullt Den Store Kollektive Bevissthet der leder til sådanne idéer. Der er i langtider menneskebarnet søker gjennom visdommer at forstå. Dog, der er viktig at samles om stunden der er, og søke så tilstedeværende ånd i alt hva der skjer. Således vil den og kunne se, at alt hva der nu transformeres på sin jord, er noget der ei i nogen tid før har hendt, og således er der noget der kan tilskrives historiske verdier, om der tenkes på galaktisk nivå. Om den skulle skue til de fjerne galakser, så vil den se de transformasjoner har passert gang efter gang. Dog, der er nytt for sin klode, der er nytt for sivilisasjonen, og der er noget der kan tales lik parallelle tilstander for hvorledes der var av Anazasi indiens oppreiselse. Alt er der så til at tilbringe den tid der er nu til at måle og at veie; hva er der så til verdier for hjertet? Så er der og for at se hvorledes der er viktig at skape samlinger for menneskebarn i flokker. Lik der ei skal forkynnes, lik der ei skal formanes, dog, lik den skal bringe noget for verdier av endelser i sitt eget selv til at noget bringe visdom ikring. Der og vil se; der er en forenelse igjennom de frekvenser der er i de småfrø der vokser nu. Således er der megen småfrø der er alt klokere enn de store menneskebarn, og der er tilhørende energier der er så for at bringes inn i den nye tid. Alt er der noget lik skapet til at styres av Den Store Kosmiske Bevissthet. Der er nu, lik gjennom hva der kan tilskrives lik etthundreder og sekstito millioner storsoler tilbake i tid, - dog, der var da andre livsvesener på sin jord der transformeredes til nye genetiske manipulasjoner. Nu er der for meget hva der vokser, og nu er der for meget menneskebarn at oppleve de frekvensers forhøyelser. Konu Ekatah.
Lik der er for så i tiden at se, alt hva der fødes er lik transformasjoner for hvorledes der og er i ulike riker på din klode der er samlet menneskebarn under denne sols fall. Således er den kallet, og således er der for tiden at se hvorledes den i gemensam energi kan søke at manifestere til visdom for at menneskebarn skal se og at forstå. Således er der og i de store tiders komme, hvorledes den bringer nye visdommer inn av hjertet og til at spredes lik vinder over store marker. Lik den og søker, så er der lik at samle sitt selv nu at se og at måle og at veie verdier i livet. Alt er der til at skapes i forendringer for hvorledes der bliver alt fjernere i horisonter at se til hva der var, - alt for således at skape nye horisonter for timer der kommer. Der er tiden der har kallet for sådan ild. Konu Ekatah.
Hvorledes den søker, så er der noget den ser hva den har høstet sine idéer ifra. Dog, der er like fullt Den Store Kollektive Bevissthet der leder til sådanne idéer. Der er i langtider menneskebarnet søker gjennom visdommer at forstå. Dog, der er viktig at samles om stunden der er, og søke så tilstedeværende ånd i alt hva der skjer. Således vil den og kunne se, at alt hva der nu transformeres på sin jord, er noget der ei i nogen tid før har hendt, og således er der noget der kan tilskrives historiske verdier, om der tenkes på galaktisk nivå. Om den skulle skue til de fjerne galakser, så vil den se de transformasjoner har passert gang efter gang. Dog, der er nytt for sin klode, der er nytt for sivilisasjonen, og der er noget der kan tales lik parallelle tilstander for hvorledes der var av Anazasi indiens oppreiselse. Alt er der så til at tilbringe den tid der er nu til at måle og at veie; hva er der så til verdier for hjertet? Så er der og for at se hvorledes der er viktig at skape samlinger for menneskebarn i flokker. Lik der ei skal forkynnes, lik der ei skal formanes, dog, lik den skal bringe noget for verdier av endelser i sitt eget selv til at noget bringe visdom ikring. Der og vil se; der er en forenelse igjennom de frekvenser der er i de småfrø der vokser nu. Således er der megen småfrø der er alt klokere enn de store menneskebarn, og der er tilhørende energier der er så for at bringes inn i den nye tid. Alt er der noget lik skapet til at styres av Den Store Kosmiske Bevissthet. Der er nu, lik gjennom hva der kan tilskrives lik etthundreder og sekstito millioner storsoler tilbake i tid, - dog, der var da andre livsvesener på sin jord der transformeredes til nye genetiske manipulasjoner. Nu er der for meget hva der vokser, og nu er der for meget menneskebarn at oppleve de frekvensers forhøyelser. Konu Ekatah.
Abonner på:
Innlegg (Atom)