Tankens kraft. Merk etter hva tankene dine inneholder, hvilke ord /samtaler du lytter til. Ofte er det tomme ord, som fyller opp og tar plass istedenfor å gi deg noe. Mange snakker og snakker, og det er en blanding av tomt snakk og kritikk av det ene og det andre, ispedd ‘meninger’ som ikke er noe annet enn det, og det kommer aldri noe ut av det. Ofte er slikt tomt snakk fyllmasse pga angst, angst for stillheten, for at det skal bli pinlig, det er ikke det vi har fått livet til , vi fått livet for å utvikle våre evner til å tenke tanker som løfter oss,så vi kommer nærmere gud i oss. Tankens kraft er så stor, at vi virkelig blir løftet hvis vi altså mottar de rette tankene. Vi har følelser , og vi har tanker. Det er to forskjellige ting. Noen ganger tar vi i mot tanker som treffer en vond følelse i oss. Hvis vi er klar over at det er det som skjer, så kanskje det kan hjelpe oss å gi slipp på en følelse. For tankene kan lede oss på avveier, og gjør det i stor grad. Tanker kan også oppløfte oss og la oss komme i kontakt med det guddommelige.
Bruno Gröning hjelper oss å komme i kontakt med dette. Derfor, når vi innstiller oss, er det viktig ikke å være opptatt av tanker om problemer. Det er derfor Bruno ber oss om å gi dem til ham, for vi sitter på dem, dvs. vi holder på dem, og dermed holder vi også på følelsen de vekker i oss og så blir vi holdt nede, så vi ikke kommer videre. Vi skal huske på at hver gang vi tar i mot kraften, så beveger vi oss lite grann i riktig retning, vi renser både sinn og kropp, vi blir lettere, og kan lettere ta i mot inspirasjon og kreativitet, glede og kjærlighet – som da sprer seg til våre omgivelser osv. Da fylles vi med ånd, og så nærmer vi oss vårt sanne jeg.
Vi gjør erfaringer, og noen av dem holder oss nede. Vi skal huske at vi ikke er våre erfaringer, vi er det vi er i ånden. Samme hva du har gjennomgått av negative ting, så er det ikke det som er deg, så er du og forblir du deg selv. La ikke de leksene du har vært gjennom, prege deg, gå videre, hver dag er ny.
Du skal også vite at hele tiden blir det lettere for oss alle å utvikle oss i riktig retning, altså mot det guddommelige, det blir lettere å komme i kontakt med det, for det er så mange mennesker i dag som arbeider med dette i seg selv, og det påvirker oss andre positivt. Og så er det noen enere, noen mestre, som står til vår rådighet. Jeg tenker på Brunos liv, hans store prøvelser, hans kamp mot det onde. I ett år lå han med difteri på det bare gulv. Han ble gitt den siste olje. Han kom over det, bare Gud var hans lege. Erfaringen gjorde hans tro sterk. Han gjennomgikk så mye, forfølgelse, ble svertet onde tunger hørtes fordi han viste barn kjærlighet, fordi han røyka og drakk kaffe, at han var en sjarlatan. Han hevet seg over det. Hvis han hadde tatt i mot de onde tankene mange hadde om han, hadde han trolig etter hvert mistet kraften. Han gjorde en stor jobb, og ble troende i den grad at ingenting kunne rokke hans tro. Han gjorde dermed også en jobb for oss, for hans tro er så sterk at vi kan lene oss på ham når det kniper. Du trenger ikke å se deg selv som stående foran et høyt, uoverstigelig fjell når du tenker på din framtid, det er hjelp å få.
Der Bruno er, i åndens rike, finnes ikke begrepene tid og rom. Det er derfor han kan hjelp oss på sekundet. Fordi tankens kraft trenger ikke tid for å komme seg dit den skal. Den er der hele tiden, den skal bare oppdages. Husk på det når du ber om hjelp til noe.
Hvorfor alt dette snakket om Gud, og Gud, og det gudommelige, spør du kanskje. Det er fordi jo mer vi blir klar over at vi har det i oss, jo bedre blir verden for alle mennesker. Og at det trengs, ja det kan vel alle være enige i. Jo mer vi har det i oss, jo mer vil det gode spre seg, som ringer i vannet.
Vi må lære å heve oss over onde tanker som kommer til oss. Hev deg over dem. Hev deg over det hvis du blir fornedret av andre. Du blir det bare hvis du lar det skje, altså om du tar i mot det. Fornedret er et kraftig ord, men du forstår hva jeg mener. I dag, hvor det er så snevre rammer for hva man kan ha meninger om, foregår det hele tiden en menigsytringskamp; og janteloven er i full blomst. Hold deg utenom, hev deg over det. Det som er viktig, er at du har kontakt med deg selv,si « Jeg er.» Behold din indre ro. Merk deg innholdet i tankene i det som blir sagt til deg. Er det sant og riktig? Hvis du ikke orker å motsi usannheter, så sørg i hvert fall for at det ikke er grobunn i deg for å ta imot dem, la dem falle på fjell. Så er det alle de tomme ordene, konversasjonen, blabla. Jeg merker at jeg blir trett av dem, for de krever jo en form for oppmerksomhet, man skal jo være høflig og høre etter, og de tar av min energi. Det er ikke alltid like lett å beholde sin energi. Legg merke til når du har et menneske overfor deg,bom det stjeler din energi med tomme ord. Ikke fordi du skal tenke negativt om det mennesket, men fordi du skal bli flinkere til å legge merke til at rundt omkring deg er det mennesker som gir noe, men mange som tar, og la være selv å ta energi fra andre ved å snakke tomme ord. Vi trenger alle å være oppmerksom på den faren. Når du snakker, snakk med ånd, eller ti stille …
Bruno snakket, og folk ble friske. Han snakket aldri tomme ord. Det var ikke først og fremst pga ordene han sa, men fordi ordene hans var fyllt med ånd, med kraft. Det er åndens kraft som helbreder. Og Bruno var overbevist, for ham er sannheten erkjent og det er ingen plass til tvil, derfor ble det han sa så kraftfullt, derfor ble folk friske. Og det er åndens kraft som fyller oss når vi innstiller oss på denne transformatoren. Og vi skal fylle våre ord med ånd, vår sannhet. Jeg leste et ordtak som gikk omtrent sånn; «hvis du alltid sier sannheten, trenger du ikke å huske på noe som helst».
Hvis vi bare holdt oss til det gode, og klarte fullstendig å avvise de tankene som gir oss tvil, så ville vi få helbredelsen omgående.
Det hele handler om ånd. Mennesket lever av ånd, vi er ånd. Det vi søker i himmelen, det skal vi istedenfor søke inne i oss selv . Så vil vi oppdage at himmelen, den er jo inne i oss, vi kan selv skape den, med guds hjelp gjennom en transformator.
Der Bruno er, i åndens rike, finnes ikke begrepene tid og rom. Det er derfor han kan hjelp oss på sekundet. Fordi tankens kraft trenger ikke tid for å komme seg dit den skal. Den er der hele tiden, den skal bare oppdages. Husk på det når du ber om hjelp til noe.
Av Åse Slettvik (med utgangspunkt i Bruno Gröning's ord)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar