Lærte vi oss en gang å kommunisere på en måte som ypper til strid? Er det årsaken til alle de drepende krigene som har blitt utkjempet i all evighet i alle verdensdeler på denne grønne holmen kalt Jorda. Hvorfor blir andre mennesker så sinte på oss om vi sier noe de ikke liker og vice versa. Sier vi det på en slik måte at andre simpelthen må bli sinte for å beholde en flik ære ? For en kommunikasjon og vurdering vi har bedrevet ... ! ? Hvis det er slik språket har vært, og det er derfra det har utviklet seg og derfor bedriver vi en innlært reaksjonsmåte fortsatt? Hva da ... ? Kan det være slik vi har holdt på i generasjon etter generasjon? Igjen et spørsmål som ikke finner sitt svar om det stilles villig vekk fra alle vinkler.
Vi kaller det kommunikasjon og vi har brukt lyder satt sammen til noe vi igjen kalte ord, og derfra har det utviklet seg en mengde oppfinnelser på denne lydfronten. Men nå er det som om det kommer en flodbølge av noe forunderlig innover oss. Om denne bølgen får fortsette, og det får den vel fordi ingen kan stoppe den, vil hele verden engasjeres sterkt. De vil ha det samme utgangspunktet alle, men lydene forandrer seg mellom verdensdelene. Dermed starter den skarpe ordkrigen i folket. Det skytes med skarpt fra ordliste til ordliste og i en slik krig er oppfinnsomheten ubegrenset fordi den utkjempes på det teoretiske planet. I teorien kan alt skje, og der skjer det. Det teoretiske nivået er som skapt for en ordduell - kort eller kronglete.
Vi jordboere vi mestrer mye bare vi gir oss tid til å overskue en del av det. Alt - blir for utenkelig å greie i ett liv! Men litt av det har også en mening. I tillegg til alt annet så har de fleste av oss også avtjent arbeidsplikten for å danne et enda bedre levelig grunnlag for beboerne i familieflokken. Vi må bare medgi at slåssing har det vært, drap har det også vært, og regelrette kriger har det vært og så alle de andre ulykkene som har rammet ulike steder på familietreet. Så treet har blitt ribbet for greiner fra tid til annen. Likevel - våren har kommet, lauvet har sprengt seg ut gjennom treets hud og vips så har familiforøkelsen vært en realitet. Alltid. Ut av naturens tillempninger har ideene ynglet over til Menneskeheten og familien har ynglet.
For hvert menneskebarn som har fått sin plassering på Treet, har menneskenes ideer forsterket seg i evighetsbildet. Det har ikke alltid sett lyst ut, men dét har liksom ikke animert det store Intet eller - det store Altet. Alt og alle har deltatt. Alltid med liv og lyst. Menneskene og deres univers har operert som hånd i hanske, utrettelig og fornøyd med tilstanden om det røyk eller føyk. Det er merkelig og det er utrolig at vi har mestret denne Kloden så lenge og så variert og fortsatt vet vi ikke med sikkerhet om selve Kloden eksisterer. Vi vet heller ikke hvordan vi kan få verifisert en slik antakelse. Det hjelper ikke hvor vitenskapelige vi har utviklet oss, vi er ikke i stand til å avdekke et så relevant spørsmål for å finne svaret vi alle vil ha.
Menneskene er genuint interessert i dette svaret, og vi er absolutt uinteressert på den annen side. Slik er menneskenaturen. Det er menneskets måte å være naturmennesker på. Menneskets natur ligger i Menneskets tankegang. Hva en tanke er, vet ingen av menneskene. Hvordan denne tanken kan fanges, vet heller ingen av menneskebarna. De bare leker seg med tanken, er opptatt med den i både våken og sovende tilstand. Mennesket pleier tanken som var den det daglige brød. Menneskebarnets tanke i sovende tilstand, har skapt grunnlag for mye spekulasjon, forskning og utprøving med metoder vi ikke går inn på her. Menneskebarnet er ubegrenset i sin søking etter å kartlegge hverandres tanker.
Hvorfor er tanken så interessant? Hvorfor har menneskene vært villige til å lemleste i tankens tjeneste? Kanskje er det noe mystikk her som ikke skal fanges. Mystikk som ikke skal fram i lyset. Kanskje er det noen drivkrefter som har best av at de opererer i det ukjente? Oppholder seg i det ukjente til evig tid? Forblir i det mørke ukjente som intet? Det har nok en mening at svaret er så vanskelig å finne. Det kan bety så mye. Det kan også bety; det er ikke noe svar. Svaret er meget vanskelig tilgjengelig. Svaret skal ikke bli kjent. Svaret vil bli misforstått med alle påfølgende bataljer. Svaret vil bli funnet, men ikke før Mennesket er på kanten av Oppkommet der svaret lager sine bobler. Alt er legio akkurat her.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar