Tenk at vi går her og soser fra dag til dag, sted til sted, arbeidssted til arbeidssted, og alt det øvrige illusjonen har laget istand, funnet på og satt finurlige ord på. Det er ikke lite! Vi arme krypene har ikke større vilje til å tenke, enn at vi tar alt dette helt gravalvorlig og høytidelig. Vi tror på det, forvalter det som var det gull - passer på det i paragrafer og navn innenfor to permer, ofte, som igjen oppbevares på forskjellige sikre steder med dertil egnede navn og merkelapper - andre innpakninger kan være vitenskapelige klekket ut ofte - og dyrt kjøpte som regel! Stor respekt. Men bare tull. Stort sprøyt. Alt sammen. Sånn er livet. Vi venter ...
Denne kortversjonen av livet fra den mer innviklede siden av det samme livet lærer vi oss å bruke - alle vi som tilfeldigvis befinner oss i denne samlinga av folk. Vi bruker kortversjonen som arbeidssteder og folk kommer og går - får betalt og kommer og går igjen. Til de en dag ikke kommer og går lenger. Kortversjon! Kortversjoner er ikke vanlige liv, men teoretiske fortegnelser som kan bli til tidtrøyter og betalte stillinger for de som synes å tilpasse seg slike snutter av livet. Mennesker har spunnet et 'nett' av slike 'kommer og går' varianter og der lever de liv og skaper flere liv og de følger sporene som er opptråkket for ventetida.
Folk vet ikke at de venter, men driver ventinga i vitenskapelige termer og retninger, i oppdiktede generasjoner og dertil egnede familier og andre båssettinger. Det er vitenskapelig klekket og godt betalt og folk tror derfor at det er veldig viktig å være pliktoppfyllende og alvorlig - ofte meget alvorlig. I virkeligheten er det bare et opphold på et venterom et sted i en tankegang som heller ikke eksisterer annet sted enn i tankegangen til mennesket som liksom har splittet seg opp i mennesker, mens det bare er en forskyvning i øyet som skaper det hele. I gamle dager var det visst noe som het "Trollkikkert" ! "Livets kikkert" Kan vi kalle det. Og det var det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar