Det krangles og krangles og påstås og tilbakevises. Når en begynner å følge med menneskene, så er det utrolig mye å stusse på, spekulere på og fundere videre over. Hvorfor er vi så interessert i å finne uenigheter med andre, framfor å se på all enigheten. Det er kanskje ikke så dramatisk når flere er enige om noe, som når de er uenige. Dét kan være en årsak, og kanskje er det den viktigste. Mennesket er dramatisk, og har dramaet som drivkraft i kroppen.. Er det slik, så er det kanskje ikke så forunderlig da, at vi oppsøker dramaer der de er å finne. Det er dramaet som gir energi, fart og fres. Får fart på tankene, vi kjenner det sirkulerer - vi lever. Jo, drama må vi ha. Men dette dramaets hovedpunkt er så spektakulært og ukjent for trauste nordmenn.
Märtha Louise og makkeren Elisabeth Noreng, ble saumfart i kveld - spesielt Märtha. Hvorfor drev hun egentlig med det hun driver med? Hva og hvilket behov skjuler seg bak? Hva er drivkraften til sånt noe, rett og slett. Er dette noe for en prinsesse - spørsmålene står å lese i ansiktet til NRK's Einar Gelius når han halvt smilende utforsker hva de to kvinnene holder på med av fanteri, nærmest. Märtha prøvde seg med at hun var nå en gang spirituell og da var det naturlig for henne å interessere seg for slike spørsmål. Et slikt svar er jo kvelende for en utspørrer, for det er ikke så lett å vite hva spirituell er heller. Men det er visse grenser for å virke bortreist i noe som tilsynelatende virker helt vanlig for de to som tvinner fingrer og vrir seg på stolen foran.
De på stolene får vridd seg ferdig og han får spurt seg ferdig. Gelius håper sikkert at landets befolkning ikke mister nattesøvnen av dette morsomme, men akk så barnslige opplegget til to voksne kvinner. Slik er vel kvinner, lette å lure og lar seg besnære av sjarlataner både der oppe fra og her nede fra. Vi andre som ikke er så lettlurte, vi får bare gjøre gode miner til slett spill. Mens jeg sitter her og skriver, kan jeg ikke fri meg fra tanken på at det blir sterkt for mange når 'de derre' snart viser sitt sanne ansikt og resten med. Hva da? Hva skal da alle skeptikerne si, alle med hånfliren fortsatt litt synlig, alle forståsegpåerne som visste at dette var reinspikka føleri med ukjente krefter som vi helst ikke vil ta i med verken ildtang eller andre tenger.
Så er det tvert imot - det er våre forferdre vi tenker så formastelige tanker om. Sett hjernen i et annet gir og tenk ut fra den nye posisjonen. Her på kloden er det mennesker og hvorfor skulle det så ikke være noen vesener andre steder i det samme universet? Det er slik det henger sammen. Vi mennesker som har levd våre liv i 3 dimensjonen i så lang tid, vi holder nå på å bryte ut fra en ham som ikke lenger passer oss. Denne hammen den klør og irriterer, mer enn den gleder.Tida med de glade dager er for lengst forbi. Vi har levd her i en evighet i krangel og uenighet og konkurranse og måling og veiing og jeg vet ikke hva. Nå er det slutt. Kloden stiger som en ballong til 5 dimensjonen. Det er årsaken til at de nye tankene siver inn - også på vår planet.
Det er ikke noe kvinnegreier å tenke spirituelt. Det er det siste nye det nå, for både menn og kvinner, og når det nye blir synlig nok så får jo de motvillige også se. Det blir kanskje litt kaos da, kanskje akkurat dét kan bli en smule tungt for mange etter så mye hetsing som er blitt fordelt i noen år nå. Men det er ikke noe å gjøre noe med, det daler stadig nye vesener inn på Jorda, Vi tar imot dem som de gjestfrie typene vi er. At noen må ta seg av visse fysiske ubehageligheter og kanskje løper inn i den mørkeste avkrok for å gjemme hele seg, får så være. Vi andre tar imot langveisfarende som seg hør og bør. Vi er gjestfrie og åpner dørene for verre enn slik vi har hatt det kan det ikke bli, tenker de spirituelle på Jorda og åpner opp og sier: Velkommen inn!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar