Vi lever i et lite og oversiktlig land, i alle fall politisk. Dette innbiller jeg meg. Men med dagens regjering i det lille landet, så er det et spørsmål som stadig er plagsomt pågående. Det er tydelig at ordene, setningene som svever rundt oss vil bli tolket, vurdert og omvurdert hele tida. Bokstavene og ordene vil leve med i samfunnet, men med moderne tolkning, ikke som gamle avgjørelser med muggsopp på. Her kommer det; "Den gamle aristokratiske overklassen og den nye, økonomiske overklassen er ikke interessert i demokrati, men i å fastholde eller utvide sine egne privilegier." Dette står bl.a. å lese i dagens aviser, og det dreier seg om akkurat det jeg ikke greier å finne noe svar på av meg sjøl.
Jeg skjønner tankegangen og jeg forstår ordene og begriper også den sammenstillingen de har, men jeg når ikke inn til kjernen i det faktum at noen med sunn fornuft tilslutter seg en så egoistisk tankegang. I vårt samfunn av idag når de fleste forstår mye mer av det meste? Hvordan er det mulig? At folk vil ha mer og stadig mer enn det også, det er en annen sak. Det jeg ikke forstår er hvordan noen får det til å stemme med deres tankegang, sånn rent politisk, at de med dette avgjør høyt og tydelig: Jeg skal ha mer enn de andre! Der stopper det for meg! Hvordan greier de i det hele tatt å tenke slike tanker, enn si - uttale det høyt, mene det og skrive det på papiret? Stå for det i ettertid og alt det der ... ???
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar