Det handler om å skjerpe seg ...!

Er det noen som liker å vente? Jeg tror ikke så mange rekker hånda i været til et slikt spørsmål. Om en håper på et privilegium fordi en greier denne prosessen forskriftsmessig, jeg mener, kommer først til målstreken, så er det ingen premie å hente likevel!  Det er det gode med hele oppvåkninga. Det er heldigvis ingen premier - heldigvis!  Tenk på hvordan vi har holdt det gående her i 3D. Vi har laget konkurranser av alt og gitt ut karakterer helt fra barnehagealderen. Kan det bli verre? 

Ungene var ikke før blitt født, før de ble innrullert i et eller annet konkurranseaktig tulleri. Stakkars oss så korttenkte vi har vært. Det er nesten ikke til å fordøye at vi har blitt lært opp i å konkurrere framfor å samarbeide. Men slik har det vært, vi må bare bøye hodet og tilstå vår brøde. Egenskaper som kunne lært oss opp til et kvalitativt liv, har vært forbeholdt det vi - menneskebarna - anså som mindreverdig og kalte enfoldig.

Hva har så dette jaget ført med seg. Ufred og konflikter i fleng. Vi måtte jo forsvare oss slik vi tenkte - og apropos forsvar - de største budsjettene har blitt plassert på forsvarsstrategier og uttenking av hvordan på best mulig måte lykkes i å drepe den andre. På en måte kunne jeg ønske at det ikke var så lett å snakke sammen, landene imellom, men på den annen side så forstår jeg at dette er en meget, meget luftig tanke. Så den kan fort, praktisk talt, omgjøres til luft.

Det som ikke er i luften lenger, er tanken om den store Oppvåkninga eller den store Forståelsen. Den dagen da mange nok forstår at "Gammeltida" er utslitt og ikke vil mer, annet enn å legge seg ned og ta sin Tornerosesøvn. Den dagen må snart stå på terskelen til Moder Jord's Hus og banke på døra. Den dagen tror jeg vi får se både sol og måne glise stort før de sier: "Tenk at vi skulle få oppleve dette underet fra denne planeten!"  Jo da - denne planeten kan å overraske den!  

Tukáte