fredag 25. mars 2016

Hvordan går det?

Det er så herlig å vite at heretter går det bare oppover.  Det er så godt å tenke at vi endelig står foran  - rett foran - det vi kaller Oppvåkninga! Oppvåkning, smak på ordet - konsentrerer vi oss så er det så mye som skjer - vi vet ikke hva vi skal gripe til først av alle meldingene som strømmer på.  Oppvåkning - hvordan blir dét?  Og hvordan blir det å vite, for ikke å si bære vissheten om all bevisstheten som strømmer på og som vi faktisk merker allerede.  Vi har svaret nesten før vi får stilt spørsmålet. Tenk det da! Himmelsk!

De planene som hjelper oss til å oppføre oss så noenlunde planmessig nå i hurten og sturten - ja, de planene ble lagt for tusener av år siden.  Det er mye som har pågått bak vår rygg!  Men det får være en sak for seg, nå er det virkelig vår vei for ikke å si snarvei til lyset som skal inspiseres. Lyset stiger og stiger og Mørket forvitrer stadig mer og det er så godt å følge med den prosessen en smule.  Det er så godt å tenke på, men så er det første gang på en periode på rundt regnet 20 år at vi har kunnet tenkt slik også - for mitt vedkommende fra 1997.

Gjennom årenes løp er det flere oppstegne mestere å regne med, men den som har gjort seg mest bemerket tror jeg er St. Germain.  Han har alltid vært på alerten, med morsomheter slengt i øst og vest og har ikke forsøkt å heve seg en millimeter over oss jordiske - forskremte og omtåket som vi som oftest sto fram.  St. Germain fikk ført oss inn i fokus fortere enn svint, og det til vår store glede og enorme fordel for oss.  Nydelige engel.  Det er så godt at vi hele tida har vært støttet og hjulpet i det skjulte og den gleden er enorm når sannheten nå brettes ut.


Dette blir noe springende og spredt, men ikke desto mindre så er det inderlig og takknemlig tenkt.  Tyve års studier på hva Oppvåkningen ville vise har begynt å bære frukter - ikke så mye at noe er helt soleklart, men nok til at det fester seg en tillit til at en milepæl er nådd og et temmelig langt strekk er tilbakelagt.  Det er noe å tenke over at så godt som alle mennesker har laget seg en eller annen legende over sitt liv - en slags oversikt eller historie.  Det føles ofte som om vi er mange, men like ofte er det at vi kan summere opp kun EN - vi er ikke mer enn EN. 


Så hvordan henger dette sammen?  Kanskje vi heller skal tenke i energi, men greier vi å få fram det vi mener om vi tar utgangspunkt i energien da?  Jeg tror ikke det nå iallefall.  For så tenker jeg plutselig at det vi tror og innbiller oss det er kun illusjon og ikke noe annet.  Det vi innbiller oss at vi vet om en verden full av folk og dyr og aktiviteter i øst og vest det er illusjon og ikke noe reelt i det hele tatt.  Hva blir igjen nå da når hele verden er strippet plutselig og ligger der som en illusjon eller et misfoster av et tankerot surret sammen i Tredje dimensjonen?


Vi har vært villedet helt bevisst i mange år, sier Michael Quinsey, alt av nyheter har vært gjennomgått og ispedd løgner som vi skulle tro var sannheter - nå er imidlertid denne kontrollen erkjent som faktum og det er et steg i riktig retning. David Wilcock har arbeidet i mange år for å formidle sannheten og ikke noe annet - noe han har maktet langt på vei. Forces of Light arbeider i henhold til instruks fra Høyere Vesener som fører tilsyn med Menneskets skjebne. Vår framtid er sikret - det samme er resultatet av maktkampen mellom Lyset og Mørket.


Tukáte

Ingen kommentarer: