Nå er det som om vi står på trappa til butikken med alle nye vareslag innen rekkevidde. Vi står utenfor og gjør et overslag over alt vi skal kjøpe denne gangen - det er så lenge siden vi var her sist! Vi har bestemt oss for å skifte ut alt vi eier og har uansett om det fortsatt er som nytt - det er brukt med konduite må vite! Nå skal det i allefall byttes ut og bort vekk - hele verden skal oppgraderes i heimene fra den ene standarden til den andre. Hele saken er så forlokkende og spennende - huset og verden kan bare glede seg!
Heretter skal vi se på alt mulig på en mer opplyst måte! Akkurat det er så essensielt at det overdøver ganske mye i øyeblikket. Det er lett å bli med distraksjonene som står på geledd rundt hver av oss allerede. Alt er satt sammen av egenskaper - etterpå er det satt farge på eller blanket opp så det nesten overdøver sola til og med. Vi fanges av alt som glitrer og er farget slik at det fanger vår oppmerksomhet hundre prosent. Bare se på det frodige gresset rundt trærnes bunnfeste i skogen! Herlig!
For å utfylle dette bildet slik naturen har gjort, så er det bare å sette seg ned for å ta nærsynet i bruk. Få fart på alle sanser - de du har og dem du lager deg der og da fordi du tror du har dem! I naturen er det ingen restriksjoner og det er slik naturen sjøl driver på. Naturen har ingen menneskeskapte rammer, derfor spaserer naturen utover og innretter seg hvor som helst; bare den kommer til. Den strekker seg utover gir seg sjøl plass til formering til menneskenes store begeistring og rekreasjon.
Naturen deler seg ikke opp, men det har menneskene gjort - så vi snakker om skog, innmark og utmark, om fjell, fjord og dal - sjø og land i tette band, rett og slett. Alt dette er fremmedord for naturen, men ytterst nødvendig for menneskene! Tenk om dette er i endring nå - klassifiseringens tid er forbi - hva kommer så? Hva har den nye tida i ermet - hva vil snart bli avdekket? Naturen har ikke samme slags hang til følelsesliv som menneskene har - det sier ikke noe om hvem som føler sterkest!
Hele naturen - med menneskene inkludert har celler - de skal oppgraderes alle som en! Er det rart om vi blir litt bakoverlente og noe surrealistiske av en slik prosess hvor alt inni oss er i omløp og ingenting løper på gamle stier lenger. Det går over stokk og stein synes de som alltid må ha en ramme eller karm å klamre seg fast i. I menneskeverdenen blir slike nymotensskapende tider alltid omsatt i det ene drama mer dramatisk enn det andre. Det vi kan se for oss er at den gode Moder har satt seg ved symaskina med dét fine stoffet!
Vi har ruslet ubetenksomt i de spora vi alltid har befunnet oss - der er vi kjent iallefall. I mellomtida har naturen tatt med seg mange andre inn i sine nye supertrakter - akkurat der vi ville vært! Noen mennesker står i fare for å rote seg noe alldeles unaturlig bort - de blir gående på veldig stille stier der de aldri har gått før - og de lurer inderlig på hva som har skjedd rundt dem og med dem og inni dem og alt slikt av nye tanker som de ikke har tenkt et snev av før. Hei her er vi, roper de nye tankene så høyt de kan - men hjelper det … ?
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar