Det er så mye å spekulere på. Jo mer jeg tenker over spekulasjoner og tankespinn, jo mer kommer det. Det blir visst aldri tomt for tanker og problemstillinger, verken i verden eller i hodet. Problemstillingene står i kø og hvor de kommer fra er ikke noe spørsmål - de bare renner inn. Jeg tar imot alt som sendes meg av tanker for de er spekket med mye positivt. Jeg snur og vender på tankene og plutselig dukker finurlighetene opp, før de eventuelt blir brukt eller forkastet. Alt må både endevendes og radbrekkes før det eventuelt forkastes eller blir funnet brukbart.
Det er så superbra med både tanker og setninger, uansett hvor de kommer fra og hvilket innhold de har. Jeg elsker det, som det sies over alt idag i skrift og tale. Jeg elsker det, er like så overflødig språklig sett som mye annet. Det er fyllekalk, og fyllekalk er det mye av i verden. Om mennesker går rundt å elsker alt, så snakker de ikke sant. Det er strødd lassevis utover i språket med floskler og lettvintheter om dagen. Er det tegn på at mennesker har fjernet seg fra det mer ekte og håndfaste, til det uekte og forkastelige. Går vi rundt med vidåpne øyne og lager verden mer uekte og forsvinnende.
Hvis det som før var ekte og hadde verdi for mennesker nå omskapes til uekte med null verdi, så er vi med på å radere ut verden - kulissene - vi virkelig trenger for å holde oss samlet og oppreist. Om utviklingen blir slik, hva sier det om menneskets indre og evne til å skape. Har den indre naturen i menneskekroppen endret seg så drastisk, da er vi jamen på vei ut av kroppen etter min mening. Og hva er det tegn på? Kanskje skal vi ikke gå så nærsynt inn på verdensinnholdet i dette. Kanskje det ikke er så nødvendig det. Alt blir bare spekulasjoner inntil vi har erobret den hele og fulle bevissthet.
Men den totale bevisstheten den vet vi nå er på trappene. Et par romslige måneder inn i neste år, omkring mars 2015, vil vi være mye nærmere løsningen på denne nyvinningen. Total bevissthet, smak på ordet og prøv å forestill deg hva det vil si. Det er en tilstand vi ikke greier å forestille oss, tror jeg, før vi er der. Er dét det nye mennesket vi vet kommer og som vi kan ønske velkommen inn i rekkene når det er blitt en realitet. Ja. Jeg synes det er så fantastisk at jeg får lov til å være her og får følge denne utviklinga til veis ende. For deretter å våkne opp i det splitter nye samfunnet og får leve i det.
Det er bra at vi er fleksible i tankegangen, for så kan vi være med å konstruere den nye verden. Vi tenker oss en verden så fin, behagelig, med opplyste innbyggere, små og store som alle er innstilte på det aller beste for alle. Alt som heter gjeldsslaveri er ukjent for innbyggerne og forøvrig er alt fritt og kan benyttes av alle. Vi vil forresten ikke leve så fysisk som vi gjør nå. Vi vil gå over i Lyskropper. Vi vil ha flerdimensajonale evner og kommuniserer telepatisk. Vi vil oppleve vekst uten sidestykke, sies det fra åndeverdenen. Vi er skaperne av den NÅ-realiteten vi opplever for tida.
Under Fiskenes tidsalder har vi lagt stor vekt på teknologi og vitenskap, noe som har resultert i et skisma mellom spiritualitet og vitenskap. Vi er imidlertid guddommelige Lysvesener som skal motta og sende guddommelig Lys eller Intelligens fra Kilden gjennom vår Lyskropp og til Jorda. Vi snakker om en Kilde av ren kjærlighet, ren sannhet. Når denne energien treffer oss fører det til store omveltninger i oss på grunn av den inspirasjon og veiledning som vi mottar. Dette er det som gjør oss, i utgangspunktet, til guddommelige Lysvesener. Derfor skaper vi Himmelen på Jord.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar