Jeg har ofte lurt på hvorfor vi mennesker dømmer andre 'nord og ned' alltid når en bragd de (andre) har æren for er oppe til diskusjon. Alltid når det er snakk om andre og andres tanker eller noe de har foretatt seg, så skinner det igjennom at VI eller JEG er best!
Det mest aktuelle temaet av denne art nå, er hetsen det blir gitt utløp for mot Märtha Louise og hennes virksomhet og tanker rundt åndelige temaer. Det er ikke måte på forståsegpåernes grundige viten på området - og deres oppskrift på hvordan det står til med mennesker som befatter seg med åndelige spørsmål ut fra sin genuine interesse.
Sykdomsforløp og andre sykelige forløp ligger og duver som hornminer rundt mennesker med andre interesser enn det 'forsegpåerne' kan godta.
'Forståsegpåere' er et fenomen som er over alt og er alltid parate til å fortelle andre om de 'ville veier' de befinner seg på.
'Forståsegpåerne' er sjøl alltid trygt forankret på fast grunn og lider aldri den skibbrudnes ensomme kamp på skjæret mens storstormen raser og pisker opp sjøen så stakkaren på skjæret nesten forsvinner i de glefsende gapene gang på gang.
Da står 'forståsegpåeren' tørt og godt i sin lille verden og sender ut 'dødsdom' etter 'dødsdom' mot andre, kjente og ukjente, fra sin egen (innbilte) lune hule.
NB Ingen er fritatt for denne livets ulempe i i sin tankegang - ikke den som skriver ordene her heller ... DS
Tukáte
Det mest aktuelle temaet av denne art nå, er hetsen det blir gitt utløp for mot Märtha Louise og hennes virksomhet og tanker rundt åndelige temaer. Det er ikke måte på forståsegpåernes grundige viten på området - og deres oppskrift på hvordan det står til med mennesker som befatter seg med åndelige spørsmål ut fra sin genuine interesse.
Sykdomsforløp og andre sykelige forløp ligger og duver som hornminer rundt mennesker med andre interesser enn det 'forsegpåerne' kan godta.
'Forståsegpåere' er et fenomen som er over alt og er alltid parate til å fortelle andre om de 'ville veier' de befinner seg på.
'Forståsegpåerne' er sjøl alltid trygt forankret på fast grunn og lider aldri den skibbrudnes ensomme kamp på skjæret mens storstormen raser og pisker opp sjøen så stakkaren på skjæret nesten forsvinner i de glefsende gapene gang på gang.
Da står 'forståsegpåeren' tørt og godt i sin lille verden og sender ut 'dødsdom' etter 'dødsdom' mot andre, kjente og ukjente, fra sin egen (innbilte) lune hule.
NB Ingen er fritatt for denne livets ulempe i i sin tankegang - ikke den som skriver ordene her heller ... DS
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar