Tenk når full bevissthet blir den naturlige tilstanden. Det er så grensesprengende å tenke på. Jeg ser vegger ramler ned og det de har skjult kommer fram. Illusjonen løper for livet for ikke å bli smeltet bort av lys og varme! Dette har vi ventet på uten at vi hadde det så klart hva vi egentlig tenkte, forestillingen var ikke vag engang, men den bar bud om noe viktig og det var liksom nok da vi først forsto at noe stort ville skje. Nå skjer det snart!
Full bevissthet er en naturlig tilstand, leser jeg, men jeg føler det mer som en sterkt unatulig tilstand jo mer jeg forsøker å forestille meg det. Logisk sett så forstår jeg at det blir mer av det samme slik det er idag, vi vet jo og forstår en god del allerede. Når det blir mye mer av det samme og vi trenger aldri å stusse på hva noe betyr eller hva svaret er på et spørsmål - det blir merkelig!. Men jeg er svært ambivalent i forhold til en så enorm viten.
Greier nesten ikke å vente likevel. Det var på Atlantis vi ble skilt fra denne tilstanden - den gangen var vi også allvitere og husker ikke en døyt av det. Nå var vi ikke på Atlantis i går heller da, men for tusenvis av år siden. Det er bare å undersøke, så finner du ut hvor lenge det er siden vi var på der. Før Atlantis var vi på Lemuria og det er enda lengre tilbake. Vi var noen vidløftige vesener som hadde fått en spinnvill ide og vi kastet oss formelig ut i det!
Ja, det var det vi gjorde. Vi satset alt og vel så det. Det er heller ingen selvfølge å være her nå for å fortsette der vi slapp. Bortsett fra at vi var noen friskuser, så trenger jo ikke jeg å rippe opp i alt vi foretok oss i den euforiske tilstanden vi sikkert nok var. Kanskje bra at noe er innenfor permene i glemmeboka, så ikke alt flyter utover som regnvann her og nå. Nei da, alle kan føle seg trygge, jeg skal ikke utlevere mer enn det som passer seg.
Det er vel lurt og ikke flyte over i yr fortellertrang. Jeg tror det blir nok å snakke om når slusene virkelig åpnes. Viktig er det også at ikke historien blir gjenfortalt på en måte som forvrenger noe - det står jeg slett ikke inne for. Jeg synes oppriktig synd i Putin f. eks. som er så opptatt med å klekke ut grusomme løgner som seinere skal tres nedover hodet på russere og resten av verden. Mens atter andre er opptatt av sannhet i alt det de presenterer for resten av verden.
Sånn har vi hver våre sysler alle sammen uansett i hvilken retning på Moder Jord vi befinner oss. Noe slipper vi ut og noe annet lar vi forbli inne i glemselens slør enn så lenge, med tanke på at det skal bli presentert på et seinere tidspunkt. Snakker og skriver og porsjonerer, det gjør vi. Men noe kan vi enes om, begrensningens tid er snart fullstendig ferdig med sin arbeidsøkt. Aldri skal noen av oss igjen tulle seg bort i begrensninger, så mye har vi tindrende klart.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar