Igår skulle jeg ut på en etter min mening interessant tur, men trakk meg i det avgjørende øyeblikk. Og hvorfor dro jeg ikke ... ? Jeg ble så utkjørt av tanken på den nokså lange turen, og alt jeg kom til å se. Jeg visste om mye som ville vise seg på turen, og jeg visste at det ville bli litt trøttende. For meg! Jeg vil ikke se alt som er å se, nemlig. Det er ikke interressant lenger det som viser seg av gamle jordiske begivenheter. Det forbauset meg i ettertid at jeg ikke hadde tenkt på dette tidligere, men det gjorde jeg altså ikke. Skulle vel inn i systemet på denne måten da. Viser vel bare at jeg henger en smule fast i det jordiske bildet hist og her ennå. Og dette, denne konklusjonen - den forteller meg at fullt løsrevet blir vi kanskje aldri. Når den tanken først er tenkt, er det enkelt å konkludere med, at det er jo på Jorda vi skal være! Da må vi ikke løsne grepet! Nei, nemlig. Jeg klamrer meg fast jeg!
La meg se litt på ørkenen, mens jeg 'henger' her og ikke får gjort noe annet av interesse likevel! En ørken er et speilbilde av det vi kjenner fra vår verden. Ørkenen har oaser, tegnet på det oppkomme som et menneske er. Alle mennesker er som oaser, vitende, livgivende og fruktbare. Slik lever vi i våre miljøer til gagn og nytte og alltid parate til å gi det møtende livet ennå mer næring. En ørken er en tilsynelatende enkel konstruksjon, men tross sin framtoning kanskje den mest fruktbare og sinnrike oppbyggingen som er å finne på denne grønne planeten. Under ørkenen er det sinnrike spillet igang hver bidige sekund og har vært det i millioner av år, dette tiltross, ikke et aks har forandret seg fra da det vokste fram første gang og til nå. Det er det unike, og fra dette unike bildet lærer vi enormt mye hvis vi bare tenker over lærdommen i det bildet livet viser oss hele tida.
Livet er så finurlig og indirekte og heltidsvirkende på en så omsluttende og unik måte, at jeg ikke greier å forstå det fullt ut. Kanskje det er vanskelig å få øye på livet på denne måten. Bildet jeg forsøker å danne meg, er svært ufullkomment. Livet er så mye, mye mer. Det er så tyntflytende at det smetter inn over alt, det puster over alt, det gløder og lager liv over alt. Det er overhengende alt, og det er underlagt alt. Jamen er det sidestilt absolutt alt også. Her er det virkelig liv over alt hvor du enn snur og vender deg. Prøv å ta deg en tur i den hensikt å gå utenfor livet, på utsiden av livet, det er rett og slett ikke mulig å få til. Det er liv over alt, det er ingen overdrivelse. Det er heller ikke mulig å gjøre noe med livet, det lar seg ikke påvirke. Er det ikke det vi prøver på hele tida også? Vi dreper og dreper og dreper. Slår ihjel alt vi treffer på vår vei fra små insekter til store dyr?
Men det hjelper ikke å utrydde livet. Stadig dukker det opp nye mennesker som prøver på det samme som andre har prøvd på i millioner av forutgående år. Det hjelper like lite om menneskene er aldri så ny, nyskolerte og nytenkende. Livet er stadig større og mer allvitende enn selv den som anser seg som størst, sterkest og snarsansende. Hvor ofte hører vi ikke at livet er evig. Livet er uutgrunnelig. Livet er uransakelig. Livet ER. Så bare slutt å tro at du mestrer livet på annen måte enn det livet lar deg få lov til. Det er livet som bestemmer. Menneskets fantasi er frodig og gir seg utslag i friske innslag i menneskeverdenen. Men livet ER. Alltid. Liver er overalt og gjør som det vil, går når det vil og kommer når det vil. Livet er ikke avhengig av noe eller noen med hensyn til liv. Men livet fungerer ikke uten å fungere gjennom noe eller noen. Vi er gjensidig avhengige alle som én!
Når skal mennesket forstå at det må bare la livet være, livet er ikke i hvert enkelt menneske, livet er i og over alt og lar seg ikke innhente. Når skal hele Menneskeheten forstå dette? Vi er EN. Vi er ikke mer enn En og den Ene er uangripelig. Så bare slutt med fektingen og skyggeboksingen og alt dette rabalderet. Vi er EN og den ene er uangripelig. Da er det mye tulliballs som foregår, når vi dreper og dreper små tilsynelatende kopier av den ene i den tro at nå er det ryddet i rekkene. Så feil kan mennesker ta når de ikke bruker sin menneskeforstand helt ut.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar