Hva er hva i en verden, hvor opp og ned er verken eller

Hva er hva i en verden, hvor opp og ned er verken eller

Av Tukáte

Hva er det igjen å la tankene være opptatt med? 3d glipper veldig fort, på alle kanter og i alle sammenhenger. Ordene forsvinner, mange av dem har vært borte lenge. Alle bokstaver fordufter, blir borte i løse luften. De gamle metodene du er vant med; du gjør sånn eller slik for å finne fram til dette og hint. Denne muligheten er tettet igjen med store spørsmålstegn! Alt du er vant til å plukke når du trenger det, er og blir borte, og ofte virker det som om det aldri har eksistert. Du føler deg tvers gjennom alt det rare, helt bevisst - ikke noe å skylde på. I dette virvaret forsvinner også samtaleemnene og dermed samtalepartnerne. Hvilken samtale uten ord og meninger ...?   

Hvis frykten ikke slipper til kan denne tida med sin forunderlighet, bare surfe rundt som best den kan. Dog - av og til er det formålstjenlig å stoppe opp, granske nærområdet grundig og finne ut at alt er rart, ut av gjenge, men det viktigste er på plass. Det er kun meg sjøl jeg har å stole på som kontrollør, men det får holde. Det er ikke lett å sette dette på papiret heller, og det kanskje av grunner leseren ikke tenker på. Her er årsaken; bokstavene danser rundt, spretter opp der de står og daler ned der de ikke skal stå. Derfor er det innimellom et forferdelig surr. Slik oppleves det, og jeg svever i uvisshet lenge før noe lar seg kontrollere. Spennende ...? Av og til, men ikke alltid!