Med ny tid, kommer ganske sikkert nye redninger. For mitt vedkommende er jeg stjerneglad for at det er slik, om det er slik det er da. Jeg har ei trapp mellom etasjene her jeg bor, og denne trappa har jeg forsert mange ganger i løpet av en dag, i 12 år nå, uten vanskeligheter av noe slag. Jeg skulle bruke trappa idag også, men da skjedde noe fantasien aldri tidligere har greid å klekke ut. Jeg kunne slått meg helt sønder og sammen, men kom fra det uten skrekk en gang. Det skjedde så fort å falle ned trappa!
Så er jeg i svevet da, og har inntatt stillingen alle inntar når de er i ferd med å gå på trynet - og gjør det. Jeg så deler av gulvet komme mot meg i farlig tempo, samtidig som jeg hadde en umiskjennelig svak anelse om at gelenderet befant seg i min umiddelbare nærhet. Jeg ramlet nedover i total uvitenhet, og hadde dreining av hele kroppen mot venstre, mens frelsen var på høyre side! Jeg snakker altså ikke om politikk i dette øyeblikk, men om annen dramatikk! Jeg slang ut en arm og fikk tak, og holdt i rotasje rundt min egen akse.
Der hang jeg og har aldri vært så glad for å henge noe sted som akkurat der, og da! Takk til den eventuelle usynlige som gjorde redningstjeneste bak meg, og rundt meg. Det var som om den tjenesten var en aktiv del av hele dramaet. Jeg kjente at noen holdt meg, men det var ikke lett å tro på det - der jeg hang og holdt. Jeg nådde imidlertid gulvet i hengende stilling og rettet blikket mot det jeg skulle gjøre. Jeg kom meg fort i vater, og derfor er dette blitt en mer eller mindre fjern historie allerede - uten mørke skygger.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar