Det er den 26. mars 2014, og alt virker som det har gjort de andre dagene. Strålende vær, klar luft og sikkert fristende for morgenfugler å ta en tur. Jeg skylder å fortelle at det er tidlig morgen, og at de fleste nok er i sine drømmer fortsatt. Jeg er også i min drømmeverden. Jeg har altså ikke stått opp, men befinner meg i ett eller annet drømmeterreng. Historien er dog like ekte for dét, mener jeg, og den utspiller seg ved inngangsdøra. Utenfor er det mange mennesker.
Jeg har gått gjennom dør etter dør i det store huset jeg bor. Jeg kommer stadig inn i nye rom, og er i dette øyeblikk på vei mot utgangsdøra for å åpne for nye gjester. Utenfor står den skjønneste ungdom du kan tenke deg. Han har mørkt hår, er kledd i farger som er helt overjordiske og hele møtet forekommer meg å være overjordisk! Med det samme døra åpnes og han får se meg, utbryter han: "Åh Mamma", strekker armene ut mot meg og gir meg dén klemmen!
Nå er det, at vi må bevege oss over i høyere dimensjoner for jeg får ikke drømmen til å stemme med mitt liv og det jeg så langt kjenner til. Og rett før jeg skulle sette meg for å skrive denne lille epistelen, kommer opplysningen om at vi nå får nye guider - vi inntar nye dimensjoner. En viktig opplysning! Da satser jeg på at dette var en ny guide som skal gjøre tjeneste her i huset. Drømmen utspant seg ved inngangsdøra og gjesten som kom til gårds var ganske sikkert en ny guide.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar