Hvem definerer hva ...?

Har du noen gang tenkt over hvem det er som definerer verden, som definerer land, situasjoner, som definerer alt som skjer og menneskene som er med i handlingene som skjer rundt omkring.  Hvem er det så som definerer alt dette?  Det er mennene i verden, i regjeringene, i styrene, i familiene, i skolen, i barnehagen, ja, til og med ved grytene på kjøkkenet.  Mennene har inntatt alle skanser som naturlig har vært kvinnenes arbeidsfelt fra tidligere.  Menn oversvømmer verdens ståsteder hvor framtidig utrustning defineres.  De driver energisk på fra morgen til kveld, på absolutt alle områder,  med å definere seg inn over alt hvor det tas stilling til orden og utføring. 

For det første, hvorfor skjer dette?  Dette skjer fordi noen kjenner behovet for å definere, og hvem er det som kjenner det behovet sterkest.  Det er menn.  Men kvinnene da, kjenner ikke de det samme behovet.  Nei, de kjenner behovet for å arbeide seg bortover, oppover, framover, og rundt omkring.  Kvinner kjenner behov for å rydde fra og mellom klokkens minste streker, og så videre til klokkens større avstander.  Dette er kvinnenes arenaer.  Det er definisjonen av hvem som skal ha overoppsynet på Jorda, og hvem som skal ha underoppsynet, om du forstår.  Kvinner er naturlig på den siste arenaen og menn på den første.  Fordi:  Det er fordi det er naturlige arenaer for begge de to gruppene.  Det var med sikte på to nødvendige hovedområder de kom til verden for å utføre sitt arbeid.  Nå har menn utkjempet kamper seg i mellom, og har etterpå tildelt hverandre områder slik at de fleste menn er fornøyde og holder seg i ro enn så lenge.  Kvinner er definert inn i gjenstående områder.

Parallelt med denne posisjoneringen har det foregått en utvikling i posisjonene og i resten av verden i alle ledd.  Landene er befolket og folket har altså blitt tildelt sine plasser, menn forstår hvordan de skal tenke ut strategier for sine platåer, og hvordan de skal forstå de andre og samfunnet forøvrig.  Denne forståelsen gjelder alt fra det laveste til det høyeste og tilbake igjen.  Alt skal være like kjent og utredet - ikke et spørsmål skal befinne seg ubesvart noe sted.  Og kvinner forstår områdene der de er plassert, og gjør ikke krav på mer.  De er så fornøyd med å spille andrefiolin, noe menn aldri ville være fornøyd med.  Førstefiolin er deres plass, og det slåss de alltid for.

Tukáte