Vi og 'de andre' ...

Har du merket at mye holder på å avta i viktighet nå?  Jeg mener, det er mye som ikke betyr det samme som det virkelig betydde bare for kort tid siden. Viktigheten avtar. Og så er det mye annet som beveger seg til alle kanter, og spesielt levende blir det når vi trenger det.  Akkurat da og ikke før eller siden, må det forflytte seg - mye.  Vi er mer på leting etter det gamle og vante, enn på skolebenken med det nye og uvante!  Vi mennesker er noen vanedyr og den 'dyriske' modellen er det jamen ikke lett å kvitte seg med.  Men så vet vi heller ikke helt hvordan, hvorhen eller til hva, den skal snus eller vendes.  I dette forvirrelsens øyeblikk lever vi nå og skal helst både se ut og oppføre oss som om ikke noe er forandret eller i vilt opprør inne i oss, eller rundt oss.  

Mens vi kanskje er på jakt hele dagen etter ord som stikker seg bort, etter navn som virker helt ukjente i det de skal brukes, er vi i en evig flyt etter alt vi trenger for å leve et noenlunde bra liv, samt et kamuflerende liv!  Den nye jakten kan ikke avsløres! Det kan godt hende vi ikke trenger å leve på denne eldgamle måten lenger, jeg mener, kanskje skal vi finne nye måter til det meste nå -  kanskje det er det vi skal lære oss? Og kanskje de andre ikke betyr så mye!  Se hvor mange millioner måter vi kan leve på, og enda være i samme verden, i samme univers, for ikke å si i samme bås ofte og ikke slåss fordi om noen vil dét og noen andre absolutt ikke vil det samme, men noe annet!  Hva er det med oss mennesker da?  Hvorfor er vi så inderlig opptatt av 'de andre', hvem nå de andre enn er.

Hvem de andre er, er det vel ingen som egentlig vet til enhver tid, men alle er opptatt av dem.  Alle skyggebokser vi med 'de andre' hele tida, vi kler oss med tanke på de andre, vi lager forskjellige måltider med tanke på de andre, og vi rengjør den lokale verdenen rundt oss, mye med tanke på de andre. Vi menger oss med de andre enten de andre dukker opp, eller ikke.  Og når vi retter ryggen, sier vi:  Jeg er ikke det minste opptatt av de andre.  Hvem er de andre da, som du snakker om?  Nei, det er slikt jeg aldri tenker på.  Nei vel - Ja!  Og vi er bombesikre på at vi til enhver tid blir trodd på våre falske forsikringer.  Vi er den selvsikre, den selvlærte og den selverklærte som beveger seg som 'antilopen'  blant alle de andre som ikke tenker på noe annet enn de andre - hele tida!

Tukáte