I L L U S J O N S F R I

Det fødes et ord og ordet er;    I L L U S J O N S F R I

Det er bare for oss å gjespe, slå øynene opp og se oss rundt.  Kjenner vi oss igjen eller har vi sovet så lenge at det meste har gått i glemmeboka.  Det var jo ikke meninga å sove i det uendelige. Det bare ble slik, vi drømte ekle drømmer også.  Vi drømte oss sjøl tilbake til det primitive stadiet.  Vi ble så opptatt med å stable på beina dette tankespinnet, at vi ikke fulgte med hvor veien gikk.

Men dro gjorde vi, og borte ble vi både langt og lenge.  Vi fikk utforsket mye rart, mye unyttig, en del mer nyttig, men ikke på langt nær så bra som det vi forlot.  Vi gikk inn i glemselen, vi strevde oss gjennom primitive forhold, vi opplevde døden på absolutt alle måter og områder.  Vi utforsket frykten på det grusomste, og vi gikk inn for å teste den stakkars lille kroppen - menneskekroppen - så til de grader.

Vi føler oss utslitte nå - alle kropper strever med den relativt korte vandringen fra morgen til kveld.  Denne etappen er ikke så enkel som før.  Den tar på, og den virker ikke oppløftende.  Vi har kropper som ikke har forestillinger om et bedre liv.  Vi har kropper som ikke vil være med lenger.  Vi har kropper som jamrer seg og roper etter hjelp.

Kroppene våre har rigget seg til med et sinn på toppen av det hele.  De gjorde det i god tro - i sin tid.  Dette sinnet er tydeligvis også en del slitt og istykkerrevet, nå. Det fungerer dårlig - det tenker i bruddstykker og fomler etter helheten.  Det jamrer seg og fortviler, det går tur og får så mye luft det kan greie å inhalere - men like ille er det.

Det kroppen trenger nå, er en klar tanke - bare en eneste kan være lyset i dette mørke som har senket seg over menneskene på planeten Gaia eller Jorda, navnet har ingen betydning.  Betydning har derimot effekten av tanken - den er viktig.  Den må vise seg snart ellers dormer vi av igjen - går inn i det evige mørke slik vi har mest erfaring med.

Skal vi hjelpe den utslitte kroppen litt, kan vi tipse om en liten, men sterk tanke - ett ord - et enkelt, men betydningsfullt ord.  Smak på det når du får det.  Kjenn hva det betyr for deg.  Betyr det en redningsplanke.  Betyr det kanskje selve redningen - eller er det på linje med alle andre ord som svirrer i en makaber verden hvor søvnen har herjet. 

Skal vi la vårt spesialord bli født.  Skal vi la det få luft.  Skal vi ta imot det som var det selveste gullegget. Plommen i egget kanskje.  PLommen i Columbi-egget.  Veene har begynt.  Smerteskrikene runger ikke akkurat, men vi hører de bærer seg.  De vil ut, men i pene og pyntelige former.  Ordet fødes - ordet er  illusjonsfri.