Tanker på besøk

Må bare minne oss alle på ordene her;  Når du leter etter andres feil, bruk ikke lupe, bruk speil

Hensikten med denne bloggen;  "Jeg Er den Jeg Er", er å informere og inspirere leseren til å gå inn i den alternative tankejungelen og inn i sine egne tanker.  Finne forskjellige oaser kanskje, eller mulige åpninger i terrenget, hvor det er mulig å slå seg ned for en stakket stund.  Du kan dvele over livets tilfeldigheter, lese utdrag fra andres tanker rundt det ikke synlige.  Det kan være virkningsfullt på flere vis.  Når det  du ikke ser, men bare aner, tar deg i hånden er det verdt turen som dermed antydes.  

Du vet ikke hvor du havner, hva det heter der, eller i hvilken retning du drar, men spennende kan det bli. Jeg snakker av egen erfaring i tankenes og ordenes verden.  I alle fall blir det ingen triviell avslappingstur, men en avslappende tur kan det bli.  De små grå vil le, kose seg og ha det veldig gøy.  Eller kanskje ikke? 

Tankene vet hva de skal finne på, om situasjonen krever en forandring. Da kan veien legges til  "Jeg Er den Jeg Er".  Der er det mulig å bruke tida slik du vil, og der er det mulig, ikke minst, å finne fram.  Jeg blander løse tanker og små opplevde episoder som utfyller hverandre på en fordelaktig måte. God tur.

UFO-vesener borte i skogbrynet

De rykker stadig nærmere, tenkte jeg.  Fredag, 29. juni 2012, så jeg en klynge på ca fem ufo-vesener i skogkanten bortenfor huset mitt (omtalt på bloggen samme dag). Idag er det torsdag 20. september 2012, og jeg våkner med at en ufo-dame sitter på kanten av bordet bortenfor der jeg ligger.

Jeg våkner opp i sju-tida, og ser rett på ei blond dame som sitter i profil på kanten av dette bordet, ca 1.5 m bortenfor meg.  Hun har blondt, stor-krøllet hår og kledd i en sennepsgul natursilke-kjole.  Hun vender ansiktet litt fra meg og ned mot gulvet - øynene er lukket, men hun har en nyve mellom brynene som tegn på at hun nok er våken og føler at jeg ser på henne. Hun snur ikke på hodet, vil vel ikke skremme. Jeg kjenner ikke noen redsel, men bestemmer meg for å holde blikket - jeg vil vite hvordan hun eventuelt forsvinner. 

Plutselig suser det litt i luften, og hun blir trukket lynende fort opp på et skap i nærheten hvor det står to store hengeplanter med frodig bladverk.  Hun lander i blomsterpotten og håret hennes blander seg med det frodige bladverket.  Hun og planten går i ett - det sennepsgule og det grønne ser ut som den grønne planten. Jeg skal sikkert formidle det til andre, så enkelt og nøkternt som det i virkeligheten fortonte seg for meg.  Hva det er skjønner jeg sjølsagt ikke, annet enn at jeg så det like klart, som om det skulle være reelt besøk i rommet.

Hadde jeg ikke sett dette med egne øyne, så hadde jeg ikke visst at hun nå sitter der oppe i blomsten.  Men hva er slike syn, og hvorfor skjer de. Det vet jeg ikke, men det er kanskje en sakte tilvenning før den fullstendige avsløringen eller oppvåkningen når hele verden skal innvies nå i 2012.

Universets Puls

29. september 2011.  Idag kom jeg inn i en virkelighet jeg ikke har vært tidligere - ikke som jeg vet. Det var rundt kl 1200 i dag, jeg lukket øynene og plutselig var jeg universets puls.  

Jeg tjenestegjorde som Universets puls, i omtrent en time og skjønte ikke hvordan jeg skulle få fotfeste på Jorda mer.  Hvordan skulle det bli i hverdagen; leve så noenlunde likt det tidligere livet. Ville jeg greie det.  Ville jeg holde meg på Jorda. Ville jeg greie å gå.  Kom jeg kanskje til å sveve, eller hva ville skje. 

Jeg prøvde å åpne øynene, men det ble fjern syn, og behovet for å lukke dem igjen var sterkt.  Det var en god følelse å oppleve universet og pulsen - inn - ut - en jevn strøm.  Det var ingen bilder annet enn denne romfølelsen og en uendelig god stillhet og RO.   Men - jeg kunne lage hvilken tekst jeg ville (det ble i tankene), ordene kom jevnt og var innholdsrike som i en kanalisering. Jeg måtte være i en direktekanal til Kilden.  

Jeg kan nå lettere forstå hvordan Iliuka (og andre) kan snakke sammenhengende over lang tid, uten manus.  Det er en jevn strøm av ord som kommer, det er bare å si dem fram.  Det er alltid det riktige ordet som er der! Jeg kan ikke ta igjen det jeg fikk av ord når jeg var i denne flyten, men det var kloke og riktige ord - opplevde jeg.

På spørsmål til Iliuka om hvorfor det var vanskelig for meg å puste, svarte han den gangen:  Den skal synkroniseres med universets puls.  Jeg skjønte ikke da hva det gikk ut på, men det har vært et punkt jeg har fokusert på siden - mer som en spørrende enn som noe annet.  De orakle svarene vi får fra Iliuka, mange ganger, blir hengende foran i bevisstheten som en trigger.  Og plutselig åpnes det porter og forståelsen kommer oss i møte.

Det var enkelt å åpne øynene etter hvert, og det var enkelt å forholde seg på vanlig måte til alt.  Den bekymringen jeg hadde, ble nok ført i pennen av restene fra 3d-egoet som henger igjen og er med som nissen på lasset, enn så lenge.

Nye tanker flyter inn

Mange tar opp det samme temaet, nemlig det innoverskuende perspektivet. Den bevisste bevisstheten, begynner når du kan se det store bildet som gir deg tilgang til begge sider av det som er kontroversielt.  En som er åndelig utviklet, tilbyr den sannheten som er åpenbar for vedkommende, for å oppmuntre andre til å søke den sannheten som avdekkes for dem.

Den ubetingete kjærlighetens frekvens, begynner i midten av 4d.   Den store Innpustens oppvåkning (INBREATH OF ASCENSION) står for avslutning på nedgangen til de lavere verdener til fordel for oppstigningen - tilbake til de høyere riker eller større forståelse.  Hver store forvandling betyr kosmisk visdom i ny form, som et adgangstegn til neste evolusjons-syklus. Nå er det tid for å ta fram de nyervervede evnene, for både mennesker og planet trenger tilførsel av kjærlighet og lys - mer enn noen gang.

Som den World Server vi er, nøytraliserer vi negative tankeformer for tusenvis av mennesker som lever på lavere nivåer. Og - dette er en kjensgjerning:  Alle cellene i kroppen har bevissthet på et eller annet nivå.  Jeg mener det må være glade, fryktløse tanker som er det beste forsvaret mot all smålighet og vold som ligger i 3d's rennestein.  Skaperlyset er altomfattende og evig, derfor er mørke og utydelighet kun midlertidige fenomener. Tvil ikke et øyeblikk, sier erkeenglene.

Hjertelig takk for tankene mine, de lærer meg så mye!  Det høres kanskje noe merkelig, men delingen av energi synes svært avgjørende, også i kommunikasjonen. Under lesingen får jeg inntrykk av at ordene i seg sjøl, er av underordnet betydning. Jeg tror det er et ukjent nivå i kommunikasjonen, enten den er muntlig eller skriftlig, som vil bli utforsket etter hvert.

Aha 

Søndag, 14.10. 2012, skjedde noe som ikke er lett å fortelle om, jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke.  Dette har skjedd mange ganger, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg forstår mye mer av alt, etterpå. Det er ny innsikt, men hva er det som gjør, at den kommer som om den tømmes over meg? Det er ikke mulig å oversette det der og da. 

Det vil vise seg etter hvert hva det betyr. Porten eller hva det er, åpner seg og jeg overskylles av noe. Øyeblikket oppleves som enormt - mer konkret er det umulig å være. Det er mer som å sitte stille og kjenne at hodet fylles av noe helt nytt som ikke er til å tolke når det skjer. Jeg bare kjenner at jeg fylles opp med noe som oppleves som et stort 'tillegg'.  

Jeg har opplevd mange slike situasjoner og vet hva det resulterer i, men vet det ikke likevel når jeg skal sette ord på det. Tenk deg at hodet ditt blir fylt av en helt ny og fyldig forståelse om noe du allerede har forstått på en annen og enklere måte. Jeg hører ingen lyder eller språk i slike øyeblikk. Det bare tømmes noe over meg.  

Det må være det vi velger å kalle aha-opplevelser - det er nemlig vanskelig å finne andre ord for å karakterisere slike øyeblikk.  Men gode øyeblikk er det absolutt, fylt med en slags glad optimisme og viten om at noe nytt og positivt skjer. Dette kan jeg si, fordi jeg vet at det blir lett å forstå det jeg ikke forsto, etter slike aha'er.


Det var i 2010, at jeg opplevde hyppige utflukter, til både dette og andre jordiske liv.  Det var hopp fra det ene alderstrinnet til det andre, men ukjente innblikk for meg.  Dette skjedde spesielt hvis jeg snakket (som regel i telefonen) med folk som holdt på ordet, så jeg mer eller mindre bare fungerte som lytter.  

Da kunne hoppene skje, men også i andre faser hvor jeg var sterkt avslappet, eks. oppvåkningsfasen, etter noen timers søvn.  Jeg kunne vandre over hele skalaen og opplevde forskjellige liv og alderstrinn, jeg var liten, jeg var voksen, jeg var alt sammen i et eneste kok.  Det var jo interessant på sitt vis, men det skjedde så fort og automatisk, jeg greide ikke å følge med i overgangene, egentlig.  

Jeg gikk inn i de forskjellige dramaene helt naturlig og levde deler av livet eller livene, slik det fortoner seg for oss i 3d (den delen av livet som er befestet med begrensning og benevnes ofte som 3d.)  Slike avstikkere skjer hele tida (nå skriver jeg juni 2013), men ikke i så store doser.

Frihet og Fengsel:   Frihet eller fengsel, er ikke hva noen andre gir deg.  Frihet vs Fengsel, eksisterer uavhengig av ytre forhold.  Du er like fri, eventuelt ufri, enten du er i en liten celle eller ute i det store rommet, i den frie natur.  Alt er kun vårt indre spill med tanker og  følelser.  Vi velger og vraker hele tiden, i våken tilstand som i sovende. Det er verdt, stadig vekk, å minne seg sjøl på, at det ytre er en illusjon.  Vi tenker og vi skaper det vi tenker alltid, derfor er det viktig å revurdere tankene sine med jevne mellomrom.  Noen tanker kan forskyve seg i tidens løp.

Og så litt mørk politikk;  Mye kommer for en dag, og en avsløring kan heller bli annonsert av usannsynlige kilder når den vil gi seg til kjenne, enn egne.  Når det blir slik, kan det tvinge andre land til å innrømme det de vil holde skjult.  Ingen tvil om at det vil være en uvilje mot å avsløre i hvilken utstrekning mye har skjedd.  Nå skal imilertid sannheten fram, og mye av den vil allerede være kjent.  

Det er ingen tvil om at National Security vil bli brukt som unnskyldning for å holde tilbake informasjon om avtaler med utenomjordiske som kjenner til samarbeidet med den amerikanske regjeringa ved underjordiske baser.  Det gjelder også hvordan de utenomjordiske er behandlet etter at utøverne er reddet fra et havarert prosjekt.  Det står så mye på spill for de mørke 'Ene', men sannheten avsløres når fakta endelig siver ut.  De mørkes dager er snart talte.

Sannheten er en ukjent fiksjon, vi lever i et tidsspenn hvor framskritt bevisst holdes tilbake.  Hvis vi har fått vite fordelene ved nye funn, så ville vi ha tatt lange byks framover etter siste verdenskrig.  I stedet har vi blitt holdt som gissel av olje- og narkotikaindustrien, som tviholder på dette grepet.  

Denne industrien har også stanset framskritt ved fri energi, og mindre avhengighet av narkotika.  Det er ikke slik at endringene ikke kan bli gjennomført, det er bare en pause, fordi de som skulle gjøre det er truet til taushet. Med tida vil alt sammen bli kjent, også hvem støttespillerne er og har vært.  Men først må løgnens enighetsmur tvers over verden, rives.

Mest hemmelighold er det rundt romfart.  Vi er feilinformert, dette for å skape forvirring rundt sannheten. Søk etter utenomjordisk liv høres merkelig ut, all den tid samarbeidet med dem er i gang, og har pågått i mange år.  Det ytre kommer til å endre seg relativt, i takt med det indre i menneskene, og der går det fort!  Alt er kjærlighet, det er alt som er!  Det er sannheten. Tenk det.  Kjenn det. Opplev det. Vær det. Vær deg sjøl. Vær glad i det du holder på med, uansett. Alt dette går over min forstand, når det skal forståes til bunns.  Det er likevel mulig å kjenne at det er riktig.

  

Hva kommer til å skje når vi passerer 21. desember 2012  

Egentlig har jeg ikke så stor sans for å stille slike spørsmål, bare dager før datoen er der. Gjør det likevel nå, for å problematisere litt. Jeg mener det avhenger av den enkeltes egen evne til kreativ nysgjerrighet.  Hele livet er avhengig av vår egen evne til innsikt, til å forutse, til å begripe, til å bruke den kreative evnen vårt system har. Det er ikke lett å utføre dette på befaling, men når det kommer helt av seg sjøl er det lett å ta imot.

Livet, slik vi forstår det, foregår alt sammen på det indre planet.  Det vi lærer, kan bare dreie seg om tilegning av teknikker, framgangsmåter.  De mest kreative blant oss har evnet å se inn i områder som for andre var uutforsket. På denne måten ser evnene ut til å være ulikt fordelt, for å berike og utfylle hverandres tomrom og vitebegjær.  

Den epoken vi nå går inn i handler om frihet, og det i enhver forstand. Har vi ikke hatt frihet tidligere i vårt eviglange opphold i 3d.  Nei, den har alltid hatt sine begrensninger, friheten. Vi innbilte oss at vi hadde fri vilje og frihet i enhver forstand, men det var på grunn av illusjonen vi omga oss med, og trodde på. Illusjonen ble skapt av sinnet og har gjort god nytte som lærer sammen med resten av den fordreide 3 dimensjonen.  

Vi var forført til å tro på forholdene, slik de framsto i 3d.  Nå vet vi, og mange tror på, at 3d er en frivillig forføring og intet annet.  I dette dilemmaet mellom 3d-realiteten, som egentlig er en illusjon, og det nye som holder på å sprenge seg fram, ligger en enorm usikkerhet og skjelver og sitrer gjennom menneskene.  Hva er riktig, hva er galt.  All usikkerhet er bare en utsettelse, og ingen fastsettelse.  Snart ser vi alle helt klart hvordan alt forholder seg.

                                       

Tenk nytt

Vi går inn i en ny tid, med gamle og nye tanker som må selekteres!  Vi har levd i 3d, og vi har torturert trosmønstrene.  Vi har tvunget dem til å stivne i utgamle uttrykk som har strukket seg over evigheter.  Mange holder fortsatt på de samme uttrykksmønstrene som mennesker har levd med gjennom hele 3d-perioden - i et mylder av år.   Trosmønstre vil heller leve i kreativitet, endres og beveges hele tida. Når aspektene nå blir løst fra torturtilstanden i 3d (sin sårede tilstand) blir det noe vi kan kalle en syntese.  En ny og ren tilstand oppstår.   

Noen definisjoner:  Ny energi og ny bevissthet blir noe helt nytt.  Når antimaterie og materie blir tvunget sammen oppstår det ren energi! Men når nytt trossystem blandes med gammelt trossystem, kan det ofte bli ord-kollisjoner og mange ganger store krasj.

Å elske seg sjøl er ganske enkelt å ha medfølelse og tilgivelse for Selvet. Balansen er ikke der sinnet tror den er, den er langt  utenfor.  Derfor: Strekk deg utover.  Ikke bøy, men tøy. Ha tillit!   Verktøyene er heller ikke lenger der vi tror de er, de er langt utenfor.  Igjen;   Strekk deg utover.  Ikke bøy, men tøy.  Ha tillit!  Vi kan også si;  Munnen tortureres, fordi den er hjernens slave.

Kall læring for fantasi.  Kall skolefag redskaper for fantasien. Matematikk kan bli;  Tallenes fantasi.  Mental nedsenking.  Tenk nye tanker.  Dette er det siste livet vi har på den gamle planeten - Jorda.  Ikke planlegg noe, men bare gjør valg og deretter, utfør dem.

Alt jeg ønsker meg, er Nå'et

Det har ikke vært så enkelt, nettopp det å finne sin ekte virkelighet.  Den letinga holder vi likevel på med nå, uten at vi er klar over det ofte.  Dette livet, det er så lagdelt og variert, enkelt og infløkt, kummerlig og storslått.  Snart ser vi tvers igjennom alt, hvordan blir dét.  Flater alt ut, eller blir det bølgegang med klarsyn.  Hva får vi da se.  Jeg vil ikke spekulere. Jeg vet akkurat så lite, eller så mye, som alle andre.  

Vi er nok samlet i samme båt nå også, alle som en.  Vi er kommet så langt, at vi valgte samme båt denne gangen.  Vi har hatt denne båten som teori lenge, men nå er vi der i realiteten, mener jeg.  Det er ingen flere båter å prøve lykken i.  Lykken ligger i enheten, alenegangen er forbi.  Å finne den ekte virkeligheten er en prøvelse av de sjeldne.  Jeg vil oppleve nå'et, og kun det.

Hva vet vi  Hva antar vi  Hva velger vi

Det er mye å spekulere på, og i. Å finne ut av hva som er hva, er meget viktig, men ikke alltid mulig.  Slik har det vært, men det kan jo f.eks. være slik at Gud eksisterer på en annen måte, enn vi tror. Det kan også være at universet stadig blir skapt, eller gjenskapt, og at det er vi som har kraften til å skape. 

Og er det slik at mennesket skaper Gud i sitt bilde, og ikke omvendt. Kanskje er det mulig, på en logisk måte, å forene vitenskap og religion. Har kanskje de to bildene både ens og motsatt hensikt. Vitenskap handler om det som er, uten verdi.  Religion handler om det som bør være, med verdi.

Kan vi tenke oss at universet oppsto fra absolutt intet. I det tomme rommet. Kan vi også forestille oss at Intetheten er innforstått med dette. Hvis vi deler null med null, så blir svaret - vi skaper.  Merkelig.  Er det mulig å føle tomheten i universet. Inne i det.  Kan det være årsaken til frykten som har ligget som et teppe over menneskene, hele menneskeheten, hele tida i 3d.  Tomheten. Uvitenheten. Ensomheten. Ulykken. Aggresjonen. Frykten.

Vitenskapen kan etter hvert gi oss svar, men i ventetida må vi finne sannheten i andre kilder, eksempelvis i Tro.  Kanskje vil det gå lang tid før vitenskapen har et svar.  Kan det tenkes at religionen er i ferd med å utvikle seg.  Hvilken rolle spiller vår personlige eksistens. Er vi et materielt arrangement som kommer og går.  Kan det hende at vi overidentifiseres med våre liv og våre problemer.

Eller er det bevissthetens kvantesprang mellom tilstander av ikke-bevissthet.  Er det slik at vi stadig vekk stiller spørsmål i fortid.  Kommer bevisstheten før eksistensen og Er-heten.  Eksisterer ikke bevisstheten, per se, er den bare en del av tomrommet.  Har bevisstheten fysiske egenskaper - kan den matematisk forholde seg til den fysiske virkeligheten.  Når vi forbinder lyset med strøm og magnetisme, så kan også bevisstheten ses på, på samme måten.

Er vårt  sentrum i Selvet  direkte forbundet med det opprinnelige Tomrommet.  Er det mulig å føle dette.  Bruker virkeligheten bevisstheten som bakgrunn, slik at bevisstheten blir den store sensoren.  Kan vi si at når den store bevisstheten forbindes med den fysiske bevisstheten, da blir det kanalisering.  Kan vi da si at alle kanaliserer, uten å være klar over det.  Kan vi tenke oss at slike kanaliseringer blir helt vanlige snart, hvis dette medfører riktighet.

Kan vi tenke oss at alt er bevisst, har bevissthet.  Kan vi fabulere om en informasjonsdel i energien som er bevisst, har bevissthet. Er det bare en form for bevissthet, som ikke skiller mellom organismer eller partikler.  Slik det er for energien.  Energi er energi. Bevissthet er bevissthet.  Er det slik som når vi opplever energien på mange forskjellige måter, så gjør bevisstheten det også.  Kan vi se på alt som levende.  Er alle atomer, elektroner osv. like levende som vi er.

Kanskje finnes det ikke noe slikt som død materie.  Død materie, er det noe som teller i denne sammenhengen.  Kan det  være slik at det vi kaller liv, er den spesielle formen det har utviklet seg til.  Som levende former, levende systemer, utvikling av funksjoner som utgjør den underliggende fysiske formen.  Kanskje vokser det fram en ny grein av vitenskapen som tar for seg økologisk fysikk.  Kan livet kvantifiseres og måles, basert på hva det skal fungere som.  Kan vi noen gang bli istand til å måle hvor levende noe er.   Det er kanskje ingen forskjell på det som er levende og hvor levende det er.

Kan vi skape datamaskiner i vårt eget bilde, som kan være bevisst og stille oss vanskelige spørsmål.  Og kan vi bli forbundet med kommunikasjonssystemer, internett osv., som igjen kan skape en ny organisme, hvor vi utgjør nervecellene og i fellesskap utgjør vi en bevisst oppmerksomhet.  Kan dette bli en sannhet som oppfylles en dag. Kan vi tenke oss at en slik fellesorganisme er istand til å tenke uavhengig av oss.  Fungerer det slik når vi ikke tror på det enhetlige, som i en 3d-bevissthet.

Vil det være nødvendig at alle har all kunnskap om den enhetlige organisme, når vi vet at den enhetlige organisme betyr at vi alle er En.   Vi har hørt mye om kvanteenergi.  Kanskje møter vi en annen orden i universet når vi drar med lysets hastighet, må vi da forstå avstand osv. på grunnleggende nye måter.  Med henvisning til EU's direktiv om datalagring i Norge.  Hva skjer når vi alle kan vite alt om hverandre - absolutt alt.  Da må jeg spørre - er vi ikke alle En.

Kan vi tenke oss at datamaskina ikke kommer til å godta forsøk fra noen på å kontrollere noen andre.  I fall noen prøver på dette, blir de avslørt. Hvilken retning vil informasjonsflyten gå.  Kommer det en dag da vi alle vil forstå, at det onde ikke finnes.  Kan ondt og godt kun være definisjonsspørsmål, og ingen har noen tanker om å bekjempe det ene eller det andre.  Alt er nøytralt i utgangspunktet, eller kan det bestrides.

Blir det riktig å si, at mørke er fravær av lys, og ikke omvendt.  Hva er så mørke, egentlig.  Kan det være at mørke har en balanserende effekt. Kan vi se for oss at den Nye Tida allerede er her, og at vi skal balansere det gamle mot det nye. Eller omvendt.  Den tida vi har ventet på så lenge.  Kanskje er det vi som henger igjen, kanskje er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst.
                                                                              

26. 06. 2013  

Idag er det en markant forskjell på hvor fort tida går.  Idag går det rasende fort, og det sjekker jeg nå med klokke og det hele. Jeg vil bare oppsummere litt i vår gale verden, som kunne ha vært som et paradis nå om menneskene hadde besinnet seg.

Mens den feminine energien har skaffet den viktigste verdien til verden, nemlig nye menneskebarn, har den maskuline energien vært fullt opptatt med å utrydde de samme livene etterpå.  Når skal dette ubalanserte livet ta slutt på planeten?  Når skal den maskuline energien falle til ro i sin skalpejakt?  

Dette var og er, kvinnenes stille undring.  Utviklinga ser ut til å ha ført med seg noe mer sunnhet, slik at aggresjonen avtar i verden som helhet. Kvinnene sukker lettet ut, deres stille bønner har blitt hørt og guttene vokser seg fram i verden, med mer feminin energi i sine systemer. En mildere, og mer levedyktig blanding.

Nå er det store endringer på mange vis, som vokser fram i verdens tenkning.  Den maskuline energien fødes ikke lenger inn i verden med sjølsikker mine om at dette stedet i atmosfæren er deres domene - hundre prosent.  Takket være større dose av feminin energi i årene, har den sjølsikre minen endret karakter.  

Den maskuline energien forstår nå, at deres fekting og forstyrrete opptreden på verdensarenaen, som de trodde på og levde for, kun har foregått i illusjonen og dermed vært en illusorisk opptreden som bare de har bedrevet og fablet om, fordi de ikke forsto.  De trengte derimot den læretida som har vært, og vart, ganske lenge.

Det å ha sitt liv i 5d og over, og samtidig holde stø kurs med føttene i den ytre verden i 3d, hvor det ikke merkes noen klare endringer, trenger sterk forankring i standhaftighet.  Det må bygges tilsynelatende broer, broer fra den gamle fysiske tilstanden over til den nye 5d virkeligheten.  Det nye fundamentet tuftes på galaktisk perspektiv, sett fra mennneskets synspunkt.  

Mennesket vet nå, at det de har kalt verden fra øverst til nederst, er i vårt indre (alt det ytre er illusjon, som vi vet!).  Ingen bøker skrives ennå, om den forskrudde maskuline energien som har blitt så grundig lurt.  Eller kanskje den ikke har blitt lurt, men at dette har vært slik det skal være, og en læretid for både menn og kvinner.  Er kanalisering kommet til Jorda som et nyttig redskap for noe.  Spørsmålet kan stilles, og så kan svaret komme når tida er moden.

Hva eller hvem kanaliseres når det er aktuelt?  Er det menneskenes høyere selv som på denne måten gir seg til kjenne.  Er vår nye innsikt som er oppdaget av oss, er den blitt vår redning!  Men å utøve denne nye innsikten i ett og alt, hele tida, det blir jamen ikke så enkelt for all energi med mye gammel erfaring. Vi skal være ekte, sanne forbilder!  

Da må all energi, være standhaftig og ikke vike fra overbevisningen om det riktige.  Håpet må være, at de nye generasjoner kommer til Jorda med all viten innabords, viten som forgjengerne har utkjempet enorme slag for.  Jeg venter i spenning på at det skal bli mange nok med åpne øyne, som forstår denne overgangen slik den i all sin prakt, og enkelhet, er.

Denne overgangen er spesiell også, på mange måter. Verden er i ferd med å skifte fra den ene dimensjonen til den andre.  Hvor mange tusen år vi har vært i den dualistiske dimensjonen, spiller ingen rolle nå.  Nå er vi endelig i ferd med å gå over til en ny dimensjon.  Den nye dimensjonen gir oss ny innsikt, hvor vi og verden oppnår å bli hel, fullverdig og avanserte.  En stor del motgang har vi utstått, men det hører også med i et mer eller mindre barbarisk system, lik det vi har levd igjennom.  

De som våknet først har ikke sviktet våre forestillinger, men stått last og brast med utviklinga som skulle vekke også resten av folket. Vi har holdt den nye energien i et jerngrep, livredde for å skulle miste den uerstattelige gaven.  Denne gangen skal alldeles ikke Anunnakiene de mørke, vinne.  Nå er det menneskenes tur til å gå seirende ut av duellen som utspilles. 

En spesiell opplevelse

22 01 2012, ble en merkelig dag for meg.  Jeg arbeidet meg igjennom det aller verste marerittet, nemlig tap av pusten med pågående kvelningsfornemmelser.  Det tok 7-8 timer fra start til slutt, så luftrøret var veldig sårt etterpå.  Jeg kunne ikke sitte, jeg kunne ikke gå eller stå oppreist - det eneste var å stå framoverbøyd.  

Men det ble ikke nok luft det heller, i lengden, så jaget begynte på nytt. Heldigvis var jeg alene, det er lettere å være innenfor enn utenfor når en så dramatisk oppvisning pågår.  I over ett år har jeg hatt store problemer med pusten både natt og dag, men det kan ikke sammenliknes med dette. 

Jeg følte et lett ubehag hele dagen fram til i tre-tida, da dette satte inn. Det tok seg opp utover dagen og avsluttet ikke før ved ti-elleve-tida om kvelden.  Da ble det en enorm forbedring.   Det var ikke lenger noen følelse av at jeg manglet surstoff i det hele tatt, det var tvert imot en følelse av at kroppen hadde det veldig godt. Hva hadde skjedd.  

Var det en portåpning, eller kunne det være kundalini-energien.  Jeg ville så gjerne gi meg sjøl en forklaring.  I ettertid, og etter to sykehusopphold og noen forklaringer, kan jeg forstå mer av dette komplekset.  Uansett hva det heter etter jordisk, medisinsk målestokk, så er slike opplevelser portåpninger eller synkroniseringer.

Kroppen fikk 'dobbel' størrelse mens det sto på, slik føltes det.  Alt var i helspenn.  Det sprengte på i hender og føtter.  Jeg hadde fryktelige smerter i skjelettet. I tillegg var brystet, solar plexus og mage spesielt i opprør. Det store trykket med hevelser, står fortsatt i bein og føtter to dager etterpå.  Fattige ord på papiret, er ikke tilstrekkelig til å gi inntrykk av verken smerter, intensitet, håpløshet eller påtrengende desperasjon. Jeg må tilkjempe meg et realistisk syn på alle ikke-gode opplevelser. Jeg er ikke spesielt dramatisk anlagt - heldigvis.   

Fjern fortida 

Kanskje vi ikke har gjort det svært bra med livsvisdom i de siste par livene vi har hatt på planeten. Vi har kanskje følt at vi kunne gjort noe bedre?  Vi ville være her i dette livet, fordi vi følte at Jorda trengte den hjelpen vi nå kunne tilby.  

Vi trenger derimot ikke fortida som sådan lenger, men vi trengte læretida som den representerte.  Vi trenger ikke lenger å belemres med frykt, men heller kan vi si til oss sjøl;  Jeg godtar denne forvandlingen i mitt indre. Uansett hvilke tanker som er i kroppen min i dette øyeblikk av fryktsomme tanker, må de forsvinne når de ikke tjener mitt høyeste gode. 

Vi står som et stykke guddommelighet på denne planeten, kloke og
hensiktsmessige, og vi hører til her. Dette er vår tid. Cellestruktur, hør: Hvis det er noe upassende i kroppen min, la det bli borte. 

La det skylles bort. Fordi det ikke er sett på som hensiktsmessig, er det heller ikke forenlig med den universelle kjærlighetsenergien.  La bare medfølende tanker komme inn i min bevissthet, herfra og til evig tid.   Tukàte