Hvis vi omgjør mennekeheten i prosenter nå, så er vi 99%. 99 prosent Hel. Den ene prosenten tilhører Anunnaki og hans tilhengere, omgjort til våre tvilende tanker. Tallet 99 må vi forstå og tro på, da det er vårt livbelte i denne tida. Kle deg i tallet 99, og vit at du er det. La det være kjennemerket på en langveisfarende som snart er i mål. Vi er i en overgangsprosess, og det er ingen hvilken som helst overgang heller! Vi er på vei bort fra Anunnaki's kalde klo, bort fra de dårlige egenskapene vi har tatt som en selvfølge inntil denne dag. Bort fra de negative tankene og utspillene, hvor vårt eget sinne og frustrasjon har vært retningsgivende. Ingen har hatt det godt i Anunnakis grep. Altså; Ingen har storkost seg der, men alle har søkt dit.
Og hvorfor, kan en spørre. Hvorfor søke seg til et sted hvor en ikke trives. Den gangen definerte vi og omdefinerte. Vi gjorde Anunnakis teori til vår egen, og fastslo ganske enkelt; Den som ikke forstår at det mest intelligente er å ta vare på seg sjøl ved å plassere andre i en utsatt posisjon - den forstår ikke det mest elementære. Slik skulle det være. Denne kjensgjerningen skurret nok i ørene til både den ene og den andre, men ingen ville opptre dumt, derfor ... Etter hvert har de aller fleste forstått, og mange har tatt konsekvensen av denne forståelsen. Menneskeheten måtte igjennom mye tort og svie for å lære, og å bli utlært. Nå kan vi ikke forstå denne tregheten. Det er rett og slett ubegripelig, at vi har tjenestegjort i dette kompaniet så lenge som vi har.
Vi har hørt i lang tid, at det å bruke tanken positivt er det beste for kroppen. Men tankene er som løse fugler, snart er de her, i neste sekund vet vi ikke hvor de er. De er borte! Men hvor er det. Tankene gjør som fuglene, de stikker, dukker og kommer fram igjen på helt nye steder. Uregjerlige og kreative er de. Derfor er menneskenes tanker forsøkt holdt i skrustikker over hele den siviliserte verden på forskjellig vis. Men da har ikke kreativiteten vært forstått. Den lar seg ikke målbinde. Kreativiteten lever sitt eget, kreative og elastiske liv, fri og uavhengig. Kreativiteten lar seg ikke styre av noen. Absolutt ingen. Vi hører ofte at menneskene har stor makt, og da må det være den underliggende styrken eller kreativiteten i mennesket, det siktes til.
Anunnaki har vært en klesdesigner utenom alle andre mulige, vi kjenner til. Anunnaki har snart opptrådt i det ene kostymet, og snart i det andre. At kostymene har vært behengt med gull og glitter, er hevet over tvil. Nå vet vi hvor, og hvorfor, Anunnaki har kamuflert seg. Han har ikke alltid forlangt gull og glitter for sin forsvinning. Nå er det flombelysning her på Jorda. Lyset er så sterkt, og det irriterer alle som ikke føler seg heime i sterkt lys. Anunnaki er en av dem. Nå er det hans tid til å stikke. Lyset er derimot svært levedyktig, og det sprer seg også til alt og alle det skinner på. Og vi skal leve lenge i forent tilstand nå. Vi kan ikke mislykkes denne gangen. Vi er nå 99 prosent. Vi skal stå sammen, og vi skal tenke i samlet perspektiv. Det er nøkkelen.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar